Her er restauranten! Koselig, ikke sant?

Kattene har blitt utedyr igjen og har det travelt med å jakte på småfuglene eller bare kroe seg i sola.
Vi har huset fullt av OL-gjester og det er hektisk aktivitet, uvant på denne tiden av året, men veldig hyggelig. Alle her synes nordmennene gjør det kjempebra med sine 17 medaljer, mens vi depper fordi bare to av dem er gull. Bortskjemte, nei.

Jeg hadde klippet rosene, raket plenen og sjekket høyden på tulipanene, 7 cm, jo, våren er her. En liten tvil lurte dog i bakhodet, det nærmet seg nemlig Frodes bursdag, og hvert eneste år siden vi kom hit har det snødd den dagen. Om det har noe med Frode å gjøre vet jeg ikke, men merkelig er det.Vi hadde bestemt oss for å teste ut en ny restaurant, og siden bursdagen falt på en mandag passet det bra å feire med en bedre søndagslunsj. En av ”superkokkene” her nede åpnet sin egen restaurant i fjor sommer i en liten by som heter Monticello. Restauranten ligger i det gamle slottet i byen, og har tatt navnet derfra, Conti Roero.

Dagen opprant med øsende regnvær, men det snødde tross alt ikke. Det hadde blitt en sen kveld hos alpinerne dagen før. Vi hadde planleggingsmøte for Alpinerfesten som skal være i San Marzano Oliveto i midten av juni i år, og slikt tar på. Det ble derfor en sen frokost på senga før vi striglet oss opp for en bedre lunsj.
Monticello ligger nord-vest for Alba, i retning Bra, og er en bitteliten topp-landsby med et slott. Dit skulle vi. Vi ringte på ”kjellerdøren” og ble sluppet inn i varmen. Her var det koselig. Sandblåste takhvelvinger og varme toner, og med kun ni bord var det intimt og hyggelig. Et iskaldt glass champagne mens vi tok for oss menyen gjorde ikke stemningen dårligere. Frode fordypet seg i vinkartet mens jeg koste meg med menyen. Her var det jammen mye godt å velge mellom. Jeg led valgets kvaler og vi endte opp med å gjøre det enkelt. Kokkens meny, 6 retter, hørtes ut som et valg vi kunne leve med, og det er alltid morsomt å bli overrasket. Vi fikk valget mellom en tradisjonell eller en kreativ variant og gikk for den kreative. Vi angret ikke!

Her er den deilige hovedretten!

Vinkartet var forholdsvis ungt, men det er også naturlig på en nyåpnet restaurant, utvalget bra og prisene likeså. Vi endte opp med en Nebbiolo d’Alba Valmaggiore 2003 fra Luciano Sandrone. En flott vin; elegant og balansert, med flott syre.

Som en liten appetittvekker til champagnen fikk vi hjemmelaget Zampone (griselabb) med ostesaus. Menyens første rett var en morsom variant av Vitello Tonnato, en av de mest tradisjonelle piemontesiske antipasti, Galletto Tonnato var hanekyllingrullade med tunfiskmajones, granateple og appelsinskall. Etter denne fikk vi en rullade av bekkerøye på kikertpure med rosmarinolje og med en hatt av fritert skorsonnerot, helt nydelig!
Pastaretten var mer tradisjonell, men utrolig smaksrik. Ravioli fylt med kalvekjøtt i brun kraft og salvie. Pastaputene bare smeltet i munnen, nå kom også vinen til sin rett, i kombinasjon med ravioliene og den kraftige sausen ble den utrolig flott.
Så kom spegrisen, laget i tre varianter; en liten hamburger på spinat, en minikotelett på topinampur og en skinkebit på linser. Smaksrikt, lekkert og et godt følge til resten av vinen.

	Vendemmia Tardiva fra La Spinetta, ORO 2000.

Ost hører med, og ostebordet ble trillet frem til bordet. Totalt ti forskjellige oster, og vi måtte selvfølgelig prøve dem alle. Vin til ost og dessert ble valgt, og vi gikk for en Vendemmia Tardiva fra La Spinetta, ORO 2000, en stor vin og overraskende elegant, dessuten en perfekt match til ostene som var mye mer smaksrike enn vi hadde ventet. Her var det mye spennende, ikke én kjedelig ost blant de ti!
Nå var vi mette, veldig mette og ba pent om en pause før desserten. Vi koste oss med ”gullet” og nøt stunden. Om litt kom en liten predessert snikende inn på bordet, en mini-mini utgave av tiramisu, lett og luftig.

Vi valgte forskjellige desserter, bare for å sjekke utvalget. Frode fikk en Sformato (fondant) Valrhona med Barolo Chinato-saus og sjokoladeis til, mens jeg koste meg med mine krispe Cannoli fylt med whiskymascarpone, samt creme bruleeskum med tobakksmak. Vi trakk pusten i ren nytelse og lente oss tilbake.
Til kaffen - flere lekre småsaker som vi knapt nok rørte. Regningen var også hyggelig, så hit kommer vi garantert tilbake!

Underveis gjennom måltidet hadde vi lagt merke til at det som datt ned utenfor hadde begynt å ligne mistenkelig mye på snø, men det var ikke før vi åpnet døren på vei ut at vi skjønte hvor mye det hadde snødd. 10 cm nysnø, og det bare på fire timer, helt utrolig. Heldigvis har vi vinterdekk ennå, det var derimot mange andre som ikke hadde, så turen hjem ble lang. Nå, to dager etter, er heldigvis all snøen forsvunnet igjen. Jeg har vært på gartneriet og kjøpt en kasse med primula, så veien mot våren fortsetter......

Eli Anne & Frode
Tenuta il sogno