Bricco Soria er snart i hus!!!

Egne druer i egen cantina!
August var som normalt veldig varm, men, den hadde mye kjøligere netter enn normalen. Dette førte til en mye hurtigere modning på druene, og når det til gjengjeld hadde vært litt i minste laget med nedbør, og ergo lite væske i druene, modnet de også raskere.

September kom med ustabilt vær, druene var litt ”slappe” med skjørt skall og de likte slett ikke været. Det var fare for råte og muggdannelse og vi fjernet blader og ”halvgode” klaser over en lav sko for å fremskynde modningsprosessen på de som fikk være igjen. Værmeldingen ble fulgt med falkeblikk. I en periode var vi oppe i seks forskjellige værsenter som ble sjekket flere ganger daglig. Månen snudde 1. oktober og vi hadde peilet oss inn mot mandag 4. som plukkedag for Bricco Soria, mens Terre degli Amici skulle få komme i hus noen dager før. Været gjorde at vi måtte omprioritere. Alle seks værstasjonene meldte regn, regn og atter regn en uke til ende fra og med søndag 2. Det var panikk i dalen, alt som kunne krype og gå plukket druer. Det var ikke en ledig hånd å oppdrive og telefonene gikk varme.

Vi er heldige som har så mange positive, hjelpsomme og ikke minst fleksible venner. På plukkingen av Terre degli Amici hadde vi hatt hjelp av Team Mondo, men slik som ståa var nå hadde alle mer enn nok med sitt, vi måtte klare oss selv. Vi er stolte over å kunne si at Team Norge som stilte og plukket hele Bricco Soria på 5 timer var noe helt for seg selv. Det var helt rått! Tusen, tusen takk til dere alle!!!

Lunsj for plukkegjengen med Franco Mondo i spissen!!!

Da det første druelasset hadde kommet ned fra marka og vår flotte drueknuser skulle i aksjon var stemningen høy. Strømmen var tilkoblet, slangene på plass, Frode vridde om bryteren.....kalang-kalang-kalang....sånn skulle det da ikke låte? Druene kom ut igjen like hele som de kom inn. Noe var galt, riv ruskende galt og vi klarte ikke å finne ut hva det var. Vi klagde vår nød til Valerio, han kom, men skjønte like lite som oss. Desperate ringe vi leverandøren, han var heldigvis hjemme og reagerte kjapt. Han svingte inn på gården 10 minutter senere, noe som er rimelig imponerende av en som bor 20 min herfra.

Hovedarmen hadde hoppet av leddet, men ved felles innsats fikk vi den etterhvert på plass igjen, puh, nytt forsøk. Denne gangen gikk alt så mye bedre, druene ble knust og saft, skall og steiner forsvant pent og rolig ned i fermenteringstanken sin.

Vi var slitne og lykkelige, vi var i hus!!! Det ble en laaaang lunsj, mye god mat og enda mere vin, dette hadde hver og én virkelig fortjent!

Søndag morgen åpnet himmelen alle sluser!

Det ble ikke mindre spennende etter dette. Det var først nå det begynte i cantina’n og her stilte vi med rimelig blanke ark. For ikke å tråkke alt for galt har vi knyttet til oss en profesjonell ønolog som skal hjelpe oss med analyser etc, han var her ofte de første ukene......

På grunn av den spesielle årgangen og det tynne skallet var det viktig å ikke røre for mye på massen under fermenteringen, slik at skallet skulle få synke til bunns og gjøre det lettere å stikke om når fermenteringen var over. Til tross for at vi syntes vi hadde vært forsiktige hadde ikke ”våre” skall spesielt lyst til å ligge i bunnen på en ståltank. Det var mye bedre å svømme rundt i vinen...... Det ble derfor litt av en utfordring når vinen etterhvert skulle stikkes om og bunnfallet siles fra før siste pressing.
Vi brukte formiddagen på å få tappet mest mulig klar og silt væske over på en ren tank, men det var fremdeles mye væske igjen på fermenteringstanken og vi brukte kreative knep og hjemmemekka siler for å få silt fra resten slik at druemassen etterhvert ble fast nok til å kunne presses en siste gang før den ble sendt til sin siste hvile som basis for en god grappa!

	Frode mekker vin.

Cantina’n og vi med, så ikke ut, det var drueskall -og saft- overalt, men vi kom da igjennom til slutt. Druesaften fra denne siste pressingen ble tappet over på en egen liten ståltank og vil bli til en litt lettere vin som vi kommer til å tilby de som bor her i sommer, den har flott farge og smak og vil gi en forsmak på hvordan 2005 Bricco Soria etterhvert vil utvikle seg.
Et lite eksperiment av året er at vi for 1/3 av vinen kjører den malolaktiske gjæringen på tonneau, et 500-liters brukt eikefat, det blir spennende å se hvilken effekt dette vil få på sluttproduktet.
2005 ble et nytt år med ekstremt lav avkastning, så vi ender nok om med omtrent like mange eller færre flasker enn i 2003, dvs. en 2 - 2.500 flasker Bricco Soria og en 5.000 flasker av
Terre degli Amici.

Terre degli Amici 2005 vil dere kunne få smake til høsten i år, mens dere må vente helt til julen 2007 for Bricco Soria 2005. I mellomtiden håper vi dere koser dere med den årgangen som er i Norge nå, det er mer igjen, så det er ikke noe å spare på...... Året 2006 er viet vinmarken igjen, vi skal i løpet av i år og neste år bytte ut alle pålene i Bricco Soria. 440 påler ligger klare på gårdsplassen sammen med 4.000 meter ståltråd. Frode har kjøpt seg nytt stort bor for anledningen.

Samtidig skal vi jobbe enda mer mot det biodynamiske, bøker ligger klare og månefasene blir behørig studert. I løpet av våren har vi planlagt å besøke flere produsenter i Piemonte og omegn som allerede driver 100% biodynamisk. Spennende!

Vi lover å holde dere løpende orientert om prosessen.
Vi ønsker dere alle en riktig god helg med deilig mat og vin.

Eli Anne & Frode
Tenuta il sogno