Her er gjengen i full gang med å plukke, med Franco Mondo på traktoren.

Jeg har en god følelse for dette året og har gledet meg til å komme i gang.
Etter et bytte av ISP rett før jul gikk alt galt, noe som gjør at vi har vært helt utilgjengelig for alle som har prøvd å nå oss via internett/email siden midten av desember. Men nå fungerer det, og vi kan kontaktes på vanlig mail igjen, og dere kan besøke oss på Tenuta il sogno.
E-post:elianne@tenutailsogno.com


Vi har ikke akkurat lagt skjul på at 2004 ble et litt tøft år for oss. Det har vi tatt konsekvensen av og har redusert arbeidsoppgavene i forkant av det nye året. Men, vi får starte med et kjapt tilbakeblikk på det som har skjedd siden forrige livstegn herfra, og det er slett ikke lite...........

Årets Vendemmia startet på Oliventoppen den 12. september.

Vi brukte en drøy uke på å få i hus våre 20 tonn med Moscato-druer, det ble lange, slitsomme dager, men du så lykkelige vi var over å være ferdige. I løpet av sommeren har vi flere ganger vært i tvil om kvaliteten på jobben vi har gjort, og har hele tiden følt oss litt på etterskudd. Derfor var det nesten så jeg falt om halsen på en av hentesjåførene. Vi hadde allerede vært ute alt for mange timer, var slitne og leie, og ventet bare på å få levert druene slik at vi kunne reise hjem og vakle til køys. Sjåføren står og kikker på druene etter hvert som de lempes opp i bilen. ”Er dere klar over at dere har noen av de flotteste druene jeg har henta?” Bråstopp. ”Hva sa du. Våre druer?” Jo da, vi hadde hørt riktig, og det var ikke bare noe han sa heller. Da vi fikk tilbake innleveringsblanketten dagen etter, der alle mål og verdier er påført, var vi plassert i den beste kvalitetsgruppen. Vi var så stolte at vi nesten begynte å grine!

Etter noen dager hos Mondo’s, og plukking av druene til Terre degli Amici, var det omsider tid for vårt eget lille hjertebarn. Bricco Soria lå der og ventet på oss. Spenningen var stor, og vi gledet oss veldig. En bra gjeng med plukkere hadde vi, og værmeldingen var det ingen ting å si på. Søndag kveld ringte Franco; er det greit at vi tar med oss en håndfull plukkere og kommer ned i morgen? Vi protesterte ikke akkurat og dermed var vi 20 plukkere. Den eneste som fikk angst var kokka.

Eli Anne er fornøyd med plukkingen og sine flotte druer

En flott soloppgang markerte starten på dagen, og vi var i gang.
Med så mange hender i arbeid forsvant klasene ned i kassene nesten før vi visste ordet av det, og med Franco på Ferrari’n slapp vi unna all tung bæring også. Alt var fryd og gammen, og ingen rakk å bli slitne engang før vi plutselig var ferdige, og det var tid for lunsj. Helt utrolig. Sissel disket opp med deilige småretter, pasta og suppe, og alle var vel fornøyde.

Druene så flotte ut, så vi var spente da vi etter lunsj dro opp for å få dem presset. Måling av sukkernivået i druene viste at den ferdiggjærede vin kan få hele 14,6% alkohol, og bra syre, fargen usannsynlig mørk. Nå har den kost seg på betongfat i noen måneder allerede og er ferdig gjæret. Fargen om mulig ennå mørkere, og lukt og smak helt fantastisk. Det er nesten så vi ikke har lyst til å tappe den på fat, men, det gjør vi selvsagt, så dette lille barnet kommer nok ikke på flaske før om et drøyt års tid.

	Murerne i arbeid med det som skal bli vår cantina.

Den første produksjonen av Terre degli Amici var liten, alt for liten, skulle det vise seg. Allerede første helgen gikk nesten halvparten av flaskene ut fra lager, og mandag 14. var det tomt. Helt tomt. Vi hadde vært spente, og også litt engstelige foran vårt første møte med det norske markedet og ble desto mer imponerte over mottagelsen. Fire stjerner i Vinforum kan ta pusten fra de fleste. Tusen takk til alle dere som har kjøpt vinen vår, og ikke minst, tusen takk for mange hyggelige tilbakemeldinger. De har varmet! Til dere som ikke fikk tak i den, og dere var det dessverre mange av, kan vi bare beklage og love å komme sterkere tilbake til høsten.

Bricco Soria 2003 flyttes over fra trefat til tank i løpet av de nærmeste ukene, og både den og Terre degli Amici 2004 tappes på flaske i løpet av våren. Etter noen måneder på flaske bør de nå et ”pol-nær-deg” i september/oktober. Den som venter på noe godt osv.............

Vel ferdige med årets innhøsting var det på tide å begynne med neste prosjekt. Til høsten skal vi nemlig produsere vinen vår her på Tenuta’n, og for å få til det må vi ha et godkjent produksjonsanlegg. Det har vi begynt å bygge nå, og prøver å gjøre mye selv. Rakk å få gjort en god del før jul og skal ta litt etter hvert nå frem mot sommeren.

Froskelår og hvit burgunder, nam, nam..

For å feire oss selv og vinen vår ble det en liten festmiddag på Tenuta’n.
Tidligere i år hadde vi fått to ryper i gave, de ble nå tatt ut av fryseren og behørig tilberedt. Til forrett hadde vi sprøstekte froskelår som ble matchet med en Hautes Côtes de Nuits 1996, Robert Jayer-Gilles. Deilig. Til de fantastiske rypebrystene som ble servert med potetmos m/hvitløk og persille og rypekraft m/Røroskantareller, hadde vi en Barolo Riserva 1958 fra Enrico Serafino. Slett ingen dum match.

Etter en snartur til Norge i slutten av november reiste vi hjem igjen for å feire jul her i San Marzano for første gang. Vi ofret ett av grantrærne i oppkjørselen for å få ekte juletre, det skulle lukte jul, nemlig. Koselig å feire jul på Tenuta’n, og for å få en liten vri byttet vi ut juleribba med en helstekt liten pattegris. Nydelig!

Nyttårsaften ble også i år tilbragt på Girasoli, restauranten i San Marzano som har fått nye eiere siden i fjor. De disket opp med en flott meny og et imponerende antall retter til en fullsatt restaurant. En hyggelig start på året.


Året i vinmarka er allerede i gang, og de første radene beskåret. Det er godt å være vinbonde!

GODT NYTT ÅR!

Eli Anne & Frode