En stolt vinbonde!!

Gubben har nemlig fått seg nytt leketøy. En nett liten sak av en beltetraktor, og gjett om han er stolt der han tøffer rundt! Slår gress og sprøyter som om han aldri skulle gjort annet!

Jo da, vi er fortsatt oppegående og har det bra. Innrømmer dog gjerne at årets våronn på nær tok livet av oss. Vi har mer enn én gang følt at vi gapte vel høyt da vi uten forbehold og betenkninger tok på oss ytterligere tre hektar med vinmark. Feige er vi i alle fall ikke! Trodde vi hadde oversikt og kontroll på arbeidsoppgavene, og det hadde vi for så vidt også, men, oppgavene skal gjøres, og timer, dager og uker bare forsvinner. Januar, februar og mars bare forsvant og plutselig var påsken der. Vi var slett ikke ferdige, men lurte oss til noen fridager uansett, det trengte vi! Det måtte bli mai før vi kunne trekke pusten og si oss ferdige med årets første store økt, nedklipping og nedbinding.

Planene våre om å ta noen dager fri etter våronna gikk dermed opp i røyk, neste fase er allerede i gang. Sprøytesesongen har begynt, og med årets elendige vårvær har det både vært vått, fuktig og kaldt; -som de sier nede på Agricenter: ”Dette ser ut til å bli et år med mye løping”. Den mest tidkrevende oppgaven er fjerning av skudd på stammene og tynning av blader og klaser, her kommer dagene til å bli korte. Samtidig skal vi ta hånd om våre 300 nyplantete, små Nebbiolobarn. De er så søte der de titter opp av bakken, men omsorg skal de ha i massevis.

Rolf Gathe fra Vinarius tester vinen vår på Vin-Italy

Vår første vin
Det har vært en begivenhetsrik vår. Mest spennende er selvfølgelig prosessen med å få vår første vin på markedet. Det er mye som skal på plass og tas hensyn til; flasker, korker, kartonger, etiketter osv. osv. Ikke minst viktig; prøvesmaking....... Vår Barbera d’Asti ”Terre degli amici” 2003 nærmer seg nå faretruende ferdigstillelse, vi sitter egentlig bare og venter på at flaskene skal bli levert. Det blir en deilig forfriskende vin, fruktig og frisk. Etikettene har vi lagt mye jobb i og er svært så fornøyde med resultatet. Bare gled dere til både å smake og se! Dersom alt går etter planen kommer de første flaskene til Norge i juli/august.

En viktig milepæl var den første presentasjonen av vinene for andre enn venner og familie. Vi var en tur på Vin-Italy i begynnelsen av april, og med på turen var de første prøveflaskene av både ”Terre degli amici” og vår superiore ”Bricco Soria”. Egen stand var vel ambisiøst, men våre gode venner lånte mer enn gjerne bort et lite hjørne til oss og vi fikk blant annet presentert ”barna” våre for to norske importører. Råspennende!

Vi har hatt mye besøk og heldigvis fått mye kjærkommen hjelp. Dere har sikkert fått med dere at LykkensPortal for øyeblikket ”sender” fra Tenuta il Sogno og selv om de stort sett farter rundt og koser seg med alt for mye god vin og mat har de vært til god hjelp i vinmarka. Og siden det har vært smått med brev fra oss er det fint at noen rapporterer fra det som skjer her nede.

Bortsett fra Vinitaly har det vært smått med utflukter i år. 2004 blir et arbeidsintensivt år, mye vinmark, mye å gjøre på eiendomsfronten, og mye gjester. Vi får i år besøk av flere vinklubber som vi lager opplegg for og det er skikkelig morsomt. Prøver så sant det lar seg gjøre å slenge oss med på et produsentbesøk eller to, avskrivbart som viktig læring.......

	Her er etiketten vår, er den ikke flott?

Men, om vi ikke har fått reist mye har vi laget masse god mat hjemme, og ikke minst, vært på oppdagelsesferd i kjelleren. Her har vi funnet mye spennende, spesielt i den hylla som vi egentlig har definert som død og begravet, som for eksempel disse to.

1974 Somaglia (Pietro), Barbera d’Asti Superiore, Vino d’Arrosto, 13% alk.
Mørk mursteinsrød – brunlig kant. Noe bunnfall (fargepigment).
Mild, moden duft av søte bringebær, visne blomster, hint av lakris, ribbesvor og tyttebærsyltetøy.
I munnen en deilig start av villbringebær, så kommer en fase hvor smaken minner om nylaget bringebærsyltetøy som har stått for lenge på komfyren. Den begynner akkurat å brenne seg fast i bunnen av kjelen. Eller som den typen stivt syltetøy man pynter kaker med.
Så kommer syren mer og mer – i en periode er syren dominerende.
Vinen er i live, men avgjort på dødsleiet. Det morsomme er at den endrer smakskarakter underveis. Vi testet vinen i ca 1,5 time og de første 20 minutter (etter dekantering) var syren ubehagelig, så åpnet vinen seg og den ga - i en siste desperat spurt – en stor opplevelse.

1971 Somaglia (Pietro), Freisa Secco Riserva, Vino di Alta Classe, 12% alk.
Mørk rubinrød kjerne – mursteinsrødt midtparti - moden brunlig kant. Intet bunnfall.
Kjølig duft av moden frukt, skogbunn, kaffe, møkkakjeller, lys sjokolade. Hint av den lukten man kjenner en tidlig morgen på en strand ved Middelhavet – lukten av litt varm, salt sand.
Smaken er i samsvar med duften - i munnen forbausende fruktig – minner om en moden burgunder.
Vinen er 100% i live. Syren er fint balansert og vinen kan holde mange år enda, men den er muligens på topp nå. Vinen fremsto i all sin aristokratiske prakt – den foldet seg ut og ga stadig nye duft- og smaksinntrykk i løpet av de 2 timene vi testet den. En fantastisk opplevelse.

Den største ”mat-eventen” var påskelammet og tidenes lengste lunsj, men den har våre gjester i La Piccola allerede behørig dekket. Den kommende uken derimot blir artig. I morgen er det 17. mai og vi tar turen tilbake til Villa Tiboldi for en verdig feiring av dagen. Deretter er det Barbaresco 2001-slipp som står for døren, smaking av 21 Barbaresco’er med dertil god mat er ikke å forakte, og ikke før er det overstått er det klart for Monferrato in Tavola neste helg. San Marzano er en av arrangørkommunene i år og det har vært hektisk møtevirksomhet i ProLoco’n. Frode fikk forespørsel om å være med på Botte-løpet, men feiga’n. Heiagjeng og kjøkkenslask derimot.........

Ønsker dere alle en en nydelig vår!