Her er det mye god vin!!

Sukk, der røk den dagsplanen, og vi som har så mye vi skulle ha gjort utendørs........
Den lenge utsatte ryddingen på kontoret ble alternativet. Godt å få det gjort. Etter lunsj regnet det fortsatt. Mistrøstig vær. En lystig tanke snek seg frem i bevisstheten. Frode, den Barberasmakingen i Costigliole, begynner ikke den i dag? ”Barbera, il Gusto del Territorio”, jo, det tror jeg. Vil du dra i dag i stedet? Det ville jeg. Vi hadde egentlig planlagt å dra på søndag, men det er alltid mindre mennesker på en fredag, og med dette været. Andiamo!

Som tenkt så gjort, og ikke lenge etter gikk vi inn dørene til Cantina dei Vini i Costigliole d’Asti, 200 produsenter og 350 viner, ikke dårlig på en regnværsdag. Utstyrt med hvert vårt vinglass ruslet vi ned i det aller helligste. Tre langbord var dekket med vinflasker. Det første bordet var viet de enkleste Barbera’ene, fra Barbera Monferrato til vanlig stålfatlagrede unge viner. På det andre bordet kom de tradisjonelt lagde vinene på store trefat, både enkle og superioreviner. På siste bordet hadde modernistene fått plass med sine barriquelagrede viner, og helt på slutten kom blandingsvinene, selvfølgelig med Barbera som hoveddrue.

Vi skippet bord 1 til å begynne med, vi så noen spennende produsenter på bord 2 som bare måtte testes. Derfra gikk vi over til bord 3, tilbake til bord 2 med noen smakebiter fra bord 1 før vi avsluttet med blandingene. Rakk ikke over mer enn en brøkdel av vinene, smaksløkene ble etter hvert rimelig avstumpet til tross for at vi fikk både ost, salami og grissini underveis. Kanskje tar vi en tur til på mandag?

Det var et meget vellykket arrangement. Vi var imponert over hvor mange av de anerkjente produsentene som var representert, og bredden i utvalget. Alt fra en liten ukjent produsent som Marco Robino, til topprodusenter som Roberto Voerzio og La Spinetta. Det er interessant å se hvordan en enkelt drue kan forandre karakter så drastisk. Her hadde vi viner fra både Asti, Alba og Alessandria, og smaken var markant forskjellig fra område til område, og også innenfor de enkelte Doc finner man store variasjoner. Spennende! Vi smakte alt fra viner som minnet mer om en lett Beaujoulais med toner av bringebær og frukt til viner med tunge animalske toner av skogsbunn og forråtnelse. Dessverre bar svært mange av vinene preg av vel mye bruk av nytt treverk noe vi ikke synes kler en god Barbera. Følgende viner synes vi utpekte seg blant dem vi smakte:

	Vi smaker og smaker..

Verdt å merke seg at det av de 9 Barbera som får 3 Bicchiere i Gambrero Rosso i år er 7 Barbera d’Asti og kun 2 Barbera d’Alba.


Elio Altara, La Morra, Barbera d’Alba 2002
Forholdsvis lys på farge, noe som er typisk for den vanskelige 2002-årgangen. Fersk og meget fruktig nese, nesten beaujolaisaktig med sin bæraroma. Den er også meget saftig i munnen. Vinen har moderat syrestruktur og lengde. En vin for tidlig konsum og en god 2002.

Franco M. Martinetti, Torino, Barbera d’Asti Bric dei Bandit 2002
Denne har også en lys farge, faktisk ganske utviklet allerede med noe bruntoner i kanten. Vinen har også begynnende animalske toner i duften, noe som minner litt om våt torv. Den har en fin syre og en god lengde, men kan ikke måle seg med Martinettis andre viner. Begynner å bli for dyr.

Barbera d’Asti Superiore Montruc 2001
Denne fikk fortjent ”tre bicchieri” i Gambero Rosso-guiden for 2004. Mørk blålilla, tett farge. Fabelaktig, intens duft av mørke kirsebær, blåbærsyltetøy og en svak duft av solbær og eksotisk treverk. Dette er en tøff og barsk vin med en flott syrestruktur og perfekt balanse. Vinen har en enorm lengde. Flott matvin!

Monferrato Rosso Sul Bric 2001
Dette er en blandingsvin bestående av Cabernet Sauvignon og Barbera (mest Cabernet). Nok en ”tre bicchieri” i Gambero Rosso for Franco Martinetti. Denne er også meget mørk og tett på farge, nesten svart. På nesen skinner den karakteristiske duften av cabernet igjennom, intense solbæraromaer, litt lær og sedertre. Fremdeles litt lukket. Smaken er intens, nesten litt Bordeaux-aktig med den tanninstrukturen. Ettersmaken er lang og stram. Denne også en flott matvin. En vin som skiller seg litt ut fra de andre i denne stilen ved at den IKKE er søtlig og plump med for mye ny eik.

Cascina La Ghersa, Moasca, Barbera d’Asti Superiore Camparo 2001
Mørk, tett, blålilla farge. Vinen har en intens duft av blåbær og noe treverk. La Ghersa har laget en meget god vin med fin, saftig struktur og balanse. Lang og stram ettersmak.

Barbera d’Asti Superiore Vignassa 2000
Flott, mørk barberafarge, blålilla og fersk. Vinen var noe lukket og hadde godt av et lite opphold i en karaffel. Den har aromaer av mørke kirsebær og skogsbær, litt treverk men godt gjort. Her har vi også en stram syrestruktur som er så karakteristisk for barberaviner. Vinen er velbalansert med god lengde. Bra!

Luciano Sandrone, Barolo, Barbera d’Alba 2001
Meget tett, mørk blåsvart farge. En utrolig intens duft av blåbær, eksotisk treverk og meget mørke kirsebær. En elegant, klassisk Barbera d’Alba med perfekt syrebalanse og en meget lang ettersmak. Denne er bedre enn mange Superiorer. Topp!

Langhe Rosso Pe Mol 2001
En blanding av Barbera og Nebbiolo. Denne har også en forholdsvis tett blårød farge. En duft av underskog, tørt høstløv, visne roser og mørke bær. Stram, noe tanniner,raffinert og en meget lang ettersmak. Flott matvin.

Tenuta il Falchetto, Santo Stefano Belbo, Barbera d’Alba Superiore La Rossa 2001
Igjen en vin med imponerende mørk og tett farge. Fersk blålilla. På nesen finner vi de sedvanlige mørke kirsebærene. Vinen er saftig og god i munnen. God syre. Moderat lengde. Et funn til prisen.

Barbera d’Asti Superiore Bricco Paradiso 2001
Enda en meget bra vin fra denne produsenten. Flott mørkeblå farge. Fersk og fruktig duft. God syre og tiltalende bærpreg (syrlige skogsbær). Flott lang ettersmak. Denne er også meget hyggelig priset.

G.D. Vajra, Barolo (Vergne), Barbera d’Alba Superiore 2001 (tidl. Brocco delle Viole)
En av mine favorittviner (og produsent). Flott blårød farge, forholdsvis tett. En duft av kirsebær, kirsebærsteiner og svake toner av treverk/eik. Vinen har en kjølig eleganse som få andre får til. Den er utrolig elegant i munnen, velbalansert og med flott stram syrestruktur. Enorm lengde. En perfekt matvin og en klassiker. Aldo Vajra skuffer sjelden.

Scarpa, Nizza Monferrato, Barbera d’Asti La Bogliona 2000.
Ultratradisjonell stil. Lysere på farge enn konkurrentene, mursteinsrød kant. En meget intens duft av kirsebær og trevirke (nesten litt balsamico?). Mangler kanskje litt trøkk, men for all del en meget bra tradisjonell barbera. Men altfor dyr!

Gianfranco Alessadria, Monforte d’Alba, Barbera d’Alba Vittoria 2001.
Meget mørk, tett farge. Distinkte barberaaromaer av bestemors blåbærsyltetøy og noe eik. Syrestram og flott smak med pondus uten å bli plump. Meget lang ettersmak (blåbær, kirsebær). Praktfull!

Tenuta La Volta di Cabutto, Barolo, Barbera d’Alba Superiore.
Mørk blå farge, fersk. Fabelaktig duft av modne kirsebær. Elegant, meget velbalansert og syrestram vin. En lang ettersmak. Vil passe perfekt til litt fete matretter.

Domenico Clerico, Monforte d’Alba, Barbera d’Alba Trevigne 2001.
Produsent i den ultramoderne stilen og med klippekort på “tre bicchieri” i Gambero Rosso. Utrolig tett og mørk på farge, nesten svart. Meget moderne stil med masse ekstrakt, frukt og ny eik. Her finner vi en intens aroma av blåbærsyltetøy og nye barrique. Meget imponerende trøkk og fylde, mangler kanskje litt syre men har en enorm konsentrasjon. Det er lett å la seg imponere.

La Spinetta, Castagnole Lanze, Barbera d’Asti Superiore 2001.
Litt i samme gate som Clerico. Imponerende farge. Tett, mørk og nesten svart. Meget intense aromaer av mørke bær, frukt og eikefat. Skikkelig trøkk i anslaget, en fruktbombe men med fin syre og enorm lengde. En svær vin i ordets rette betydning. Kanskje litt mer Alba enn Asti i stil? Dette også en produsent som har samlet en imponerende mengde med ”tre bicchieri”.

Marchesi Alfieri, San Martino Alfieri. Barbera d’Asti Superiore Alfiera 2001.
Fikk meget fortjent “tre bicchieri” i Gambero Rosso for 2004. Dette var en av våre desiderte favoritter på smakingen. Mørk blå farge, på nesen finner vi kirsebær, blåbær og noe trevirke. Vinen har perfekt balanse og flott syrestruktur. Stram og perfekt som matvin. En lang, lang ettersmak. Kanonvin!

Enzo Boglietti, La Morra, Barbera d’Alba Vigna dei Romani 2000.
Nok en vin med en utrolig mørk og tett farge. Imponerende duft av kirsbærsteiner, moreller og blåbær (kanskje litt solbær?). Enormt mye ekstrakt. Litt ny eik, men pent gjort. Flott syrestruktur og stram ryggrad. En kompakt vin.

Braida di G. Bologna, Rocchetta Tanaro, Barbera d’Asti Bricco della Bigotta 2000.
Forholdsvis lys på farge med begynnende mursteinstoner. Jeg synes eiken tar overhånd på nesen. Søtlig duft av oljet treverk og vanilje. Eiken er altfor tydelig i smaksbildet også. Søtlig. En vin som ødelegges av klønete bruk av nye barrique.

Vietti, Castiglinone Falletto, Barbera d’Asti La Crena 2000
En produsent som sjelden skuffer undertegnede. Denne vinen har ganske modne farger av murstein. Flott duft av kirsebær og noe steinsopp. Fin syre og god lengde. Velkomponert.

Vigna Rionda, Serralunga d’Alba, Barbera d’Alba Gisep 2000.
Forholdsvis lys på farge med noen bruntoner. I duften er det intense aromaer av kirsebær og skogssopp. Flott og stram syrestruktur som matcher maten i området. Vinen har en enorm lengde. Imponerende! Vinmakeren Franco Massolino gjør en veldig god jobb.

Renato Ratti, La Morra, Monferrato Rosso Villa Pattono 2001.
Blandingsvin bestående av Barbera, Cabernet Sauvignon og Merlot. Mørk og tett farge. Dyp blålilla. Nesten litt bordeauxaktig på nesen, med solbær, lær og trevirke. Fremdeles litt lukket. Tøff tanninstruktur, velbalansert. Trenger litt mer tid på flasken.

Roberto Voerzio, La Morra, Barbera d’Alba Vigneto Pozzo Annunziata 2000.
Ja, hva skal man si om denne vinen? Sinnssykt priset (Euro 200,-), meget sjelden (ca 1000-1500 flasker pr. år) og kun i magnum (1,5 liter). Barberaen til Voerzio stiller i en helt annen klasse enn noen av de andre her. Utrolig tett, svart farge. En enorm og intens duft av blåbærsyltetøy, mørke, modne skogsbær og en aning mørke kirsebær. Imponerende trøkk i nesen og i smak. Kompakt, tett, fruktdreven, men med en flott syrestruktur og ryggrad. En ettersmak som sitter i munnen i flere minutter. En vanvittig bra vin, men er det slik barbera skal være? Jeg lot meg villig imponere............