En fin morgen for plukking

Det regner!!!
Akkurat nå ligger vi i senga med en kopp te, og hører regnet sildre ned på utsiden av vinduet. Ja, dere leste riktig. REGN!!! Hadde nesten glemt hvordan det hørtes ut. Det har ikke regnet skikkelig siden januar og så kom det i dag av alle dager.

Skulle egentlig vært hos Valerio for å plukke, men har nå fått en uventet men meget etterlengtet fridag. Våte druer plukker man ikke! Druene har bare godt av litt nedbør nå. Regn i dag og sol igjen i morgen vil sette skikkelig fart på modningen.

Siden vi begynte å plukke for snart tre uker siden har vi vært igjennom Moscato, Dolcetto, Cortese, Merlot og har også plukket noe Barbera (fra yngre vinstokker). Våre få Cortesedruer fikk være med Valerios, overraskende nok ble det hele 650 kg fra det lille feltet vårt, så noen flasker skal vi da ha i avkastning.

Mamma plukker Cortese

Det er ikke bare lett å være drueplukker i varmen
Stakkars mamma. Fra 15 grader på Røros ble hun kastet ut i 35 varme i San Marzano, i solen var det sikkert godt over 40. Det måtte gå galt. Erfaren bærplukker som hun er kastet hun seg over drueplukkingen med liv og lyst og det gikk egentlig veldig bra frem til lunsj. Vi spiste alle lunsj hos Valerio, og som vanlig hadde Sandra laget et deilig måltid. Problemet var bare at vi jo drikker vin til lunsj her nede, og selv om de fleste tynner den godt ut med vann i denne varmen var ikke det nok til å redde min mor. Min feil, burde visst bedre! Et glass vin var mer en nok. Fruen måtte ta telling. Kan vi ikke reise hjem, spurte hun, og et blikk på et meget blekt ansikt var mer enn nok. Vi unnskyldte oss og dro. Tilbake på Tenuta’n bar det rett i badekaret og en behørig nedkjøling med kaldt vann før jeg pakket henne godt ned under dyna og dro tilbake. Det hjalp, hun slapp unna et tøffere heteslag og var tilbake i vinmarka dagen etter, men mer vin til lunsj ble det ikke snakk om!

Omsider kom Frode hjem igjen også, snek seg nesten unna en hel uke, slasken. Det var bare å få på seg arbeidstøy og finne fram druesaksen. Det ble da noen dager på ham også før vi tok en stopp i plukkinga.

Det hadde vært varierende kvalitet på det vi hadde plukket til nå. Ikke at det var dårlig druer, så langt derifra, men sol og tørke har gjort sitt til at det blir lav avkastning i år. Francomondo har alltid vært kvalitetsbevisste, noe som blant annet medførte at de leverte gode viner også fra den vanskelige 2002-årgangen. I fjor reddet de gode produsentene mye av årgangen ved aktiv jobbing i vinmarka. I år har ikke det vært så lett. Det er lite eller ingenting å stille opp mot en sol som bare brenner dag ut og dag inn, og ikke en regndråpe i sikte........... Tørken har medført at det er lite væske i druene, noe som igjen gir lavt utbytte. Vi får flotte, konsentrerte viner, men det blir lite av dem! På samme tid er det mye ”solbrente” druer, disse blir til rosiner, skrumper inn og tørker og må fjernes fra klasene før de kan presses og det er tidkrevende og nitidig arbeid.

	Her er alle i arbeid

Forrige lørdag tok vi pause, fremdeles noe lavt sukkerinnhold og vel høyt syrenivå på Barbera’n så det var greit å vente litt, ca en ukes tid var anslaget. Det store spørsmålet var hvilke druer som ville være klare først, våre eller Valerios? Hittil hadde analysene vist at vi nok lå litt i forkant, vinmarka vår har en fantastisk beliggenhet og har fått MYE sol i år. Vi benyttet ventetiden til å jobbe litt mer i vinmarka, utsortering av solbrente og tørre druer ville spare oss for tid under innhøstingen. Etter noen spennende uker kom resultatet av den siste analysen torsdag morgen. Potensielt alkoholnivå er 14,2 %, syren har gått ned, dere kan plukke når dere vil! Plutselig hadde vi titusen sommerfugler i magen. Nå skulle det skje! Hjelp.......

Vi bestemte oss for at søndag ville være en bra dag å plukke på. I og med at flere av våre utkommanderte hjelpere har andre jobber, måtte det da passe bra å bruke frisøndagen her hos oss? Vel, vi hørte noen misfornøyde grynt når det gjaldt starttidspunktet som ble satt til 0800, men ellers var alle merkelig positive. Vi hadde fått samlet en anselig tropp. Sara, Hilde og Dag bodde i La Piccola og trodde de hadde ferie........ Våre amerikanske og engelske venner stilte selvfølgelig, og på toppen av dette hadde vi klart å få med oss fire stk fra TOROC (Torino Olympic Comitee), det ble tolv stykker totalt det. Slett ingen dårlig plukkegjeng!

Vi var heldige med været. Den siste uken har temperaturen falt vesentlig og det minner faktisk litt om høstvær med kalde (14°), klare netter og dagtemperaturer i underkant av 30°. Ypperlig plukkevær.

Etter briefing og utdeling av nødvendig utstyr som druesakser og plaster, var vi i gang. Frode og Dag var utpekt som bærere, og med vår beliggenhet er det slett ingen liten jobb. Det er bratt! Lettere gikk det etter at de i et lyst øyeblikk kom på ideen med å bruke stige. Tre kasser balansert på stigen sparte gutta for mange turer ned bakken. Vi andre konsentrerte oss om druene, til og med lille Sara var med, og det gikk sakte men sikkert fremover. Alle hadde fått beskjed om å tenke kvalitet og å se på hver enkelt drueklase før de la den ned i kassen. Vår første årgang skal bli best mulig!

Den skal tidlig krøkes....

Det er et slit!
Avbrutt av kaffepause med espresso og Firkløver, holdt vi godt tempo frem til lunsj, men allerede nå så vi at dette tok vesentlig lengre tid enn vi hadde regnet med. Aldri i verden om vi kunne klare å bli ferdige på én dag. Vi hadde opprinnelig trodd at det var østfeltet som hadde de verste sol- og tørkeskadene, nå viste det seg at midtfeltet også hadde fått en trøkk. Det var bare å bruke den tiden vi trengte. En syngende Lorraine (A lovely bunch of coconuts...) og en pludrende Sara sørget for å holde humøret oppe. Stemningen var upåklagelig.

Valerio og Franco hadde levert druebilen på formiddagen og ved 4-tiden var den fullastet. Litt i overkant av 2000 kg, og vi hadde plukket ca halvparten av druene, det var ikke mye...... Diskuterte litt frem og tilbake med Valerio. De hadde utsatt sin plukkstart til tirsdag, og siden de likevel ikke trengte bilen på mandag kunne vi bruke den en dag til. Været var også på vår side, vi kunne la druene ligge i kassene over natten, og ikke tømme før vi hadde plukket alt dagen etter. Ingen ønskesituasjon, men heller ikke noe problem. Dette går bra!

Vi begynte å bli slitne, og tempoet sank. Ikke engang en kald Moretti klarte å rette på det, og da vi var ferdige med midtfeltet var klokka allerede blitt 7. Det var bare å ta kvelden. Gamlefeltet med de beste druene får vente til i morgen! Halte, mørbankete, svette og slitne gikk vi hver til vårt. Våre venner fra Torino takket for seg og vi ønsket dem hjertelig tilbake neste år, de øvrige fikk pent stille mandag også!

	Vår Barbera

Barbera d’Asti Bricco Soria 2003
Det var tungt å stå opp mandag morgen. Frode hadde vridd kneet skikkelig på søndag og kom knapt ned trappa fra soverommet. Bra start! Det var overskyet og noen mørke skyer truet i horisonten. Vi fikk bare komme igang. Nå måtte vi bare bli ferdige, regn ville være krise. Ikke at noen virkelig trodde at det kom til å regne. Regn har for tiden vært noe vi bare hadde vage erindringer om.........

Det var mye hyggeligere å plukke på mandag. Vesentlig brattere, men de fantastiske druene veide (bokstavelig talt) opp for alt annet. Vinrankene på dette feltet er i hovedsak plantet i 1928, og i år har de virkelig vist hva de er gode for. Endelig ble det litt vekt i kassene. Til vår store glede fikk vi uventet hjelp fra de to parene som bor i Il Grande. Gutta meldte seg frivillig som kassebærere, og kneet til Frode tatt i betraktning, kunne det ikke passet bedre. Klokken 13:00 var vi ferdige. Helt ferdige!!! Kald, leskende spumante lå klar og det var deilig å høre korkene sprette. Vår første ”Vendemmia” var et faktum.

Druene er nå fraktet opp til Francomondo, stilkene fjernet og de ligger nå og koser seg på skallet noen dager. Barbera d’Asti Bricco Soria 2003 har kommet til andre etappe av sin reise................