Eli Anne og Aldo Vejra smaker mange gode viner

Mai i Piemonte, en måned i vinens tegn!
Alle de små bakketoppbyene har sine vinfestivaler, og har de ikke viner de kan skryte av feirer de sine lokale matretter, vårblomstene eller rett og slett at det snart er sommer.

I år er det ekstra spennende i og med at de nye undersonene til Barbera d'Asti Superiore slippes på markedet for første gang. Kravene til denne klassifikasjonen er et utbytte på maks 49 hl pr. hektar og min 13 % alkohol, til sammenligning er de 63 hl/h og 12,5 % for "vanlig" superiore. Den skal lagres minimum 18 mnd, regnet fra januar året etter innhøstingen og hvorav min. 6 mnd på fat (6 mnd. lengre enn "vanlig" superiore). Det er tre slike klassifiseringer, Sottozone Nizza, Sottozone Tinella og Sottozone Astesiana, regionsmessig oppdelt.

Denne første helgen i mai er det slipp på Sottozone Tinella i Castagnole Lanze. Vi hadde meldt oss på den offisielle smakingen med påfølgende middag fredag kveld.

Aldo Vajra "sitt tempel".

G.D Vajra
Fredagen ble virkelig en dag med mye god vin. Vi hadde et par fra Bergen boende i La Piccola og hadde avtalt en guidet tur med dem samme dag. Utvalgt vinprodusent var G.D Vajra, Frode skulle endelig få møte en av sine store helter! Vi ble ikke skuffet.

Aldo Vajra tok selv imot oss da vi kom. Dessverre var lyset borte slik at turen gjennom vinkjelleren ble heller kort, ikke så lett å se noe i en mørk vinkjeller, luktene derimot var det ingenting i veien med.....

De er nesten ferdige med sitt nye lager, da skal alle de nåværende tre "cantine" slåes sammen til denne ene. Det er allerede et flott byggverk som vil bli en flott ramme rundt Vajra's fantastiske viner. Stort, luftig og bygd med en åpen hage i midten. I veggene er det vindusnisjer med farget glass som lar solen dekorere rommene i alle regnbuens farger. Det er en fantastisk katedral som gir følelse av harmoni og ro. Complimenti Aldo!

Vi fikk også se vinmarkene som omkranset eiendommen og har navn som Bricco delle Viole, Coste, Fossati.........sukk.......... Vajra har satt lav avkastning og økologisk drift i høysetet og har i snitt 4500 vinranker pr. hektar. En annen viktig filosofi er at ingen viner herfra slippes på markedet før de er drikkeklare. Når vinen først er til salgs skal den også kunne åpnes, drikkes og nytes, ikke dermed sagt at ikke mange av disse vinene kan lagres i mange tiår fremover, men det er også mulig å nyte dem fra og med den dagen du kjøper vinen.

	Detalj av glassmaleri i Aldo Vejra sitt tempel.

Verdens beste hvitvinsdrue
Aldo Vajra har vært mye i Norge og setter stor pris de turene han har hatt dit. Han berømte sin egen importør, Moestue, men også alle de andre han hadde vært i kontakt med. Det var artig å besøke mennesker som var så dedikerte og genuint interessert i det de drev med, dette gjaldt både fagfolk og legmenn.

Moestue tar inn hele spekteret fra GD Vajra, bortsett fra Moscato d'Asti som ennå ikke er med i porteføljen. I dag skulle vi få smake toppvinene!

Vi begynte med det første Aldo's hjertebarn, en Langhe Bianco Riesling 2001. Ene og alene plantet som en hyllest til "verdens beste hvitvinsdrue". Vi var imponerte over hvor bra denne var til å være plantet så langt syd. Den hadde et umiskjennelig Rieslingpreg, og selv om det ikke var så kjølig som våre favoritter fra Alsace var dette en deilig vin.

Deretter til en av Frode's favoritter og vår referanse innen Dolcetto, Dolcetto d'Alba Coste&Fossati 2001. Heftig vin og en skikkelig syrebombe, mmmmmm.

Barbara d'Alba Superiore 1999 var neste vin på programmet, druene kommer fra enkeltvinmarken Bricco delle Viole, men i og med at dette navnet også brukes på Vajra's Barolo får han ikke lov til å bruke navnet på Barbera'en også. Merkelig reglement.
Vinen blir ikke dårligere av den grunn, en kraftbombe av en Barbera, elegant og stram, med god frukt.

Så var vi over på den vinen som har lov til å kalle seg "Bricco delle Viole", en Barolo 1998. Det var første gang vi smakte en Barolo fra Vajra og vi var andektige og ydmyke. Vinen var overraskende tilgjengelig, men det er vel også typisk for årgangen. Animalske undertoner, tobakk, lakris, mmmm, dette var godt.

Da vi trodde vi var ferdige kom det andre hjertebarnet på bordet. "Kyè" en Freisa 1999. Freisa er en drue som nesten var utryddet før et par produsenter fant ut at det var på tide å ta vare på noe av den viktige historien og de opprinnelige druene. Vajra sa at han hadde en spesiell forkjærlighet for disse druerankene, og det var alltid like spennende å se hva de ga fra år til år i og med at de fremdeles oppfører seg som de "ville" druerankene de er.

Vinen var overraskende fyldig og veldig mørk, masse frukt men en forholdsvis lang smak. Svært forskjellig fra alt de andre vi hadde smakt, men utrolig morsomt.

Til dessert kom fruen inn med en iskald Moscato d'Asti, Vajra har også vinmarker i Mango og lager der en fremragende dessertvin. Deilig avslutning på en imponerende smaking.

Vi var fulle av inntrykk og beundring da vi forlot GD Vajra nesten en og en halv time etter at vi kjørte inn porten med det unnselige lille skiltet som kun sa VAJRA i svarte bokstaver på hvitt. Enkelhet satt i system! Fantastisk.

Det var godt det var mange timer til vi skulle på neste smaking. Dette var inntrykk som trengte å fordøyes, og hvilken bedre måte å gjøre det på enn med en scenisk rundtur blant Piemontes beste vinmarker..............

Vi rakk til og med en time på øyet før vi tok turen til Castagnole Lanze for å få en smaksprøve på 2000-årgangene av Barbera d'Asti Superiore. Seks viner var tatt ut for å presentere mangfoldet i Tinella-området. To av dem var allerede registrert som Sottozone Tinella, de fire andre tilfredsstiller kravene men har ennå ikke registrert seg for denne DOC'en.

Her er vi på smakingen av Tinelli vinene.

Borgermesteren i Castagnole åpnet smakingen med å fortelle om bakgrunnen for de nye undergruppene til Barbera d'Asti Superiore DOC. Det er kort fortalt produsentene selv som har sett behovet for en videreutvikling av dagens DOC fordi det allerede er mange som lager vin etter langt strengere kvalitetskrav enn den nåværende DOC og ønsker å få markedsført dette på en bedre måte.

Vi startet med en vin som har fått mye omtale her nede, både positiv og negativ, nemlig Cascina Castlé's Barbera d'Asti Passum 2000, 14,5 %. Denne vinen er laget av selekterte druer som plukkes etter hvert som de er modne og deretter tørkes i 1 - 2 mnd før de presses. Dette gjør at den får en helt spesiell konsentrasjon både på frukt og alkohol. En kraftig vin som tidligere har vært preget av vel mye eikebruk. Denne årgangen var mer fruktdrevet med en god syrestruktur, og lang ettersmak.

Deretter smakte vi en Barbera d'Asti Superiore 2000 "Cardin" fra Cascina Roera.
Dette var en mer elegant vin med en flott syrestruktur som gjør at den bærer sine 14,5 % godt. Duft av rå blåbærsaft og moden frukt. En bra vin fra en for oss ukjent produsent.

Så kom den første "Tinella"-vinen, Barbera d'Asti Superiore 2000 Tinella fra Galarin, 13,5 %.
Dette er druer fra gamle vinstokker og vi hadde forventet noe mer trøkk. Det er en tilgjengelig vin med en fin smakskurve, blåbær og høsttoner. Produsenten selv mente at den burde få noen måneder til på flaske for å bli bedre integrert. Litt skuffende?

Neste vin var også en Tinella, Barbera d'Asti Superiore 2000 Tinella fra Alessandro Targianello, 13,5 %. Veldig mørk, vanilje, blåbær og kaffe på duft. Vi synes den hadde litt vel mye eik i smaken, men denne vil bli mer integrert etter hvert.

Tilbake til Barbera d'Asti Superiore og Sansi fra Scagliola, 14,5 %. Dette er en vin vi kjenner godt fra før, og 2000-årgangen var ingen skuffelse. Massiv, nesten svart kjerne, varm duft av blåbærsyltetøy og moden frukt. Scagliola lager gode viner til svært hyggelig priser, og selv om dette også er en vin som egner seg mer til meditasjon enn til mat er den en av våre favoritter til meditasjonsformål.....
.
Smakingens høydepunkt kom til slutt. Vi hadde vært spent på denne. Det var en Barbera d'Asti Superiore 2000 fra La Spinetta, og vår erfaring fra La Spinetta's "ordinære" Barbera'er tilsa at dette vil bli en opplevelse. Vinen var "svær", konsentrert og utrolig stram. Den bar sine 14,5 % med stil og er en utpreget matvin. Fremdeles veldig ung og kan med fordel gjemmes et år eller to før den plukkes opp fra kjelleren, men for en vin du da har i vente........Dyr, ja, men allikevel.......

Spennende smaking, og det er ikke tvil om at den nye klassifiseringen har noe for seg. Greit å ha en klassifisering som faktisk tar hensyn til det som produseres. Vi ønsker oss allikevel en diskusjon rundt alkoholnivå og frukt/vaniljebalanse, mange av disse vinene som nå er på nippet til å nå 15 % alkohol er direkte uegnet som matviner. Er det virkelig den veien vi skal gå.........


Fra vinens Mekka,
Eli Anne & Frode
Tenuta il sogno