Her er det mye god vin å velge i.

Tomme for hverdagsvin
Vi holdt på å gå tomme for hverdagsvin, og slikt kan man ikke ta for lett på. Vi hadde gått fra Barbera til Dolcetto og tilbake til Barbera, og diskuterte hva vi skulle ha denne gangen. Nebbiolo hørtes absolutt forlokkende ut, men var det mulig å få tak i Nebbiolo som sfuso da? Vel, ingenting er umulig, og slik gikk det til at jeg nå sitter og koser meg med et glass god Nebbiolo i solveggen.

En ting var sikkert, ingen av de coop’ene vi tidligere har handlet sfuso fra, har Nebbiolo. Ikke så rart, kanskje, midt i Barbera- og Dolcettoland som vi tross alt er. Derimot er det flere store kooperativ i Baroloområdet, det kunne tenkes at en eller flere av disse solgte Nebbiolo fra tank. Vi måtte sjekke, og jo da, hos Terre del Barolo fikk vi napp. Ikke bare solgte de Nebbiolo sfuso, men flere forskjellige varianter, samt en 10-liters Bag-in-box. Lørdagsutflukten var bestemt, vi var klare for en tur til Barolo.

Lørdag morgen tok vi med dunken vår og satte kurs for Nebbiololand. Vi var ikke de eneste som hadde lyst på litt god vin. Det var mye mennesker hos Terre del Barolo, og mange kom langveisfra. Tydeligvis et populært sted. Vi følte oss veldig beskjedne med vår ti-litersdunk. Milanofamilien foran oss hadde 5 store 20-litere, samt at de kjøpte på kartongvis med vin på flaske, en måneds forbruk?

Cherasco er en nydelig by

10 liter vin for 150 kroner!!
Vi synes fremdeles det er litt ekstra morsomt å kjøpe vin sfuso. Vant til norsk alkoholpolitikk som vi er, blir det en spesiell opplevelse å kjøpe på litervis med deilig vin direkte fra tank. Ikke er det dårlig vin heller! Terre del Barolo hadde tre varianter av sin Nebbiolo som vi kunne kjøpe. Det er ikke ofte vi drikker Nebbiolo, så vi unte oss den beste, et bittelite snev av Barolo.......... For våre ti liter betalte vi da den nette sum av 20 euro (ca kr. 150,-). Plukket samtidig med oss to flasker Barolo fra 1995, de tømte restlageret og hadde et meget godt tilbud. Kommer tilbake med smaksnotater på denne etter hvert.

Fra Barolo gikk turen videre til Cherasco. Vi har lenge snakket om å ta turen hit, det skulle være et meget bra enoteca der som tilbyr kurs på flere nivåer og språk og som vi hadde lyst til å sjekke nærmere. Dessuten hadde jeg lyst på snegler. Cherasco er viden kjent for sine snegler og for sin kreativitet når det gjelder å lage gode retter med disse lekkerbisknene.

Cherasco er en flott by som dateres helt tilbake til 1243. Den er bygget i en kombinasjon av romersk og gotisk stil, med mange flotte bygninger. Byplanen er imponerende strukturert. Byen ligger på et platå der elvene Tanaro og Stura løper sammen, og ser ut over Langhe og mot Alpene. Byen er bygd som en romersk festning, med en stjerneformet ringmur og to flotte portaler. Det er tydelig at den har vært og for så vidt også fortsatt er en velstående by. Bygningene er vel ivaretatt og byen er absolutt verdt et besøk.

Enoteca’et vårt fant vi med en gang, og vi ble godt mottatt av Silvano Patrito som eier og driver stedet. Han viste oss rundt og vi fikk også se det rommet som var avsatt til vinsmakinger. Tilbudet hans er meget interessant, og i og med at kursene gis på flere nivå og både på engelsk, tysk og fransk i tillegg til italiensk, kan dette være interessant både for oss og våre gjester. Patrito er profesjonell sommelier og offisiell smaker for The Italian Sommelier Association, så kvalifikasjonene burde absolutt være til stede. Hit kommer vi tilbake.

	Sansi og oksehalegryte

På søndag var det vingårdssøndag, det måtte vi markere.
Alltid en god unnskyldning for et bedre måltid..........
Vi hadde tidligere i høst smakt Scagliola’s SANSI Selezione, en Barbera d’Asti Superiore, og har hatt lyst til å smake den vanlige Sansi også. Vingårdssøndag måtte være en passende anledning.

Vi har hatt fjerne erindringer om oksehalesuppe/gryter som bestemødrene våre lagde, og i og med at slakterbutikkene her nede for øyeblikket har et rikt utvalg av såkalt ”bollito”-kjøtt hadde vi lyst til å forsøke oss med en italiensk vri på denne gamle klassikeren. Servert med hjemmelaget pasta ble det helt fantastisk godt.

Når sant skal sies ble det en dårlig match for vinen, eller omvendt, vinen tok helt over. Det var en stor, varm og rik vin som tok over alle sansene. Lang smak og duft av lakris, sorte, modne kirsebær og mørk sjokolade. Utrolig deilig, men helt klart mest egnet for meditasjon foran peisen, og det ble nok igjen til det også. En slik vin varer lenge.

Dersom noen har lyst til å prøve seg på vår italienske oksehalegryte, er oppskriften som følger (til 4 personer eller 2 med deilig restemiddag dagen etter....):

1,2 kg oksehaler
2 laurbærblad
2 store løk
2 gulrøtter
3 fedd hvitløk
ca 5 dl rødvin
tomatsalsa (evt. en avsilt boks tomater)
noen kvister timian
litt hel pepper
en håndfull tørket sopp
en buljongterning
fløte etter smak



Finn frem en god gryte/panne som kan settes i stekeovnen. Brun oksehalene i litt olivenolje til de har fin farge, tilsett deretter finhakket løk, gulrøtter og hvitløk. La dette surret litt (til det blir blankt) og tilsett så godt med rødvin, tomatsalsa og krydderiene. Sett hele gryten inn i stekeovnen på 100-150 grader, den skal bare småkoke der inne i ca 2 timer.

Mens gryten koser seg i ovnen kan du lage hjemmelagd pasta, eller bare åpne vinflasken og kose deg med et lite glass mens du nyter den deilige duften fra stekeovnen.

Etter en to timers tid tar du gryten ut av stekeovnen og fisker opp oksehalebitene (legg dem på et fat i ovnen så holder de seg varme). Jevn sausen med fløten og evt. hvetemel. En mer avansert vri får du ved å kjøre væsken i en blender eller stavmikser først. Smak til med salt og pepper før du legger kjøttbitene tilbake i gryten. Fersk pasta til! Buon Appetito!



Eli Anne & Frode
Tenuta il Sogno