Våre første druer plukkes

Vi hadde hjulpet til under innhøstingen hos naboen.
Frykten for mer råte eller en ny haglskur veide tyngre enn håpet om at solen skulle tilføre mer av det så sårt tiltrengte sukkerinnholdet. Sannsynligheten for sol var lavere enn risikoen for regn i dette ustabile været, sommeren 2002 i et nøtteskall.

Det hadde vært den dårligste sommeren i manns minne. Det startet allerede i april/mai med enorme nedbørsmengder. Deretter noe fint vær fra slutten av mai til midten av juni. Siden har det ikke vært en hel uke uten regn. Dette, sammen med flere haglstormer, har redusert avlingene vesentlig. Til sammenligning kan det nevnes at det i 2001 knapt falt en dråpe regn i perioden mars-august. Overgangen var enorm. Samtidig har regionen kun hatt fantastiske årganger siden 1995, dvs syv gode år på rad, og etter syv gode........

Ikke annet å vente enn at vinbøndene trodde dette skulle vare evig. De fleste har tatt ut høyere og høyere avkastning etterhvert som de gode årgangene har stått i kø. Investeringslysten har vært på topp, og frykten for en dårlig årgang nesten glemt. I år ble det bråstopp.

Mange innså for sent at dette ville bli en vanskelig årgang. Sommeren måtte da komme engang? De som tolket tegnene i tide og omprioriterte arbeidet i vinmarken i forhold til dette har fått god uttelling. Beskjæring og redusert avkastning ble viktige nøkkelord for i det hele tatt å få modne avlinger. Mange berget kvaliteten på årets årgang gjennom godt arbeid i vinmarken.

Druene går i pressa

Klarer vi å lage god vin?
Vi lyttet, så, leste og prøvde å suge til oss så mye lærdom og informasjon som mulig. Råd fra personer som Alfiero Boffa var gode å ta med seg. Å få ”tidenes verste” årgang å bryne oss på det første året hadde vi ikke regnet med, men så ga det oss en god mulighet til å lære. Klarer vi å lage god vin, eller vin i det hele tatt, i år, er vi virkelig inne på noe!

Vår nærmeste nabo hadde valgt å ikke kutte avkastningen, til gjengjeld sprøytet han mot råte opp til 2 ganger i uken. Her oppe gikk de hardere til verks, mer enn halvparten av druene ble ofret for at de gjenværende skulle bli best mulig. Forskjellen på disse to vinmarkene var markant da vi begynte å høste. Resultatet av vår vin kan dere smake på Vinmonopolet, druene har de siste årene gått til Terre da Vino´s ”La Luna e il Falo”, en nydelig Barbera d’Asti.
les mer om vinen her. Råten hadde i år bestemt seg for å være ekstra vanskelig. I mer normale år sitter den gjerne øverst eller nederst på drueklasen, noe som gjør det forholdsvis enkelt å klippe den vekk. I år satt den midt i klasen, og det var mye av den også, all sprøyting til tross. Regn og sol tidlig i sesongen hadde gitt mange, store klaser, uten nødvendig sol og vind, men med høy fuktighet fikk råten fritt spillerom, ikke minst der avlingene ikke ble tynnet og druene ble hengende for tett.

	Dette må da bli god vin!!

Vi tar sjansen
Fraværet av sol gjorde at druene modnet sent, på samme tid sørget regnet for høyt væskeinnhold. Disse to faktorene medvirket til at sukkerinnholdet i druene ble svært lavt, og uten sukker - ingen alkohol og heller ingen vin. Naboens Barbera hadde et sukkerinnhold tilsvarende 9% alkohol da de høstet. Det trengs en meget dyktig vinmaker for å lage god vin med dette utgangspunktet.

Selv hadde vi investert i et dyrt lite leketøy, et refraktometer. Med dette kunne vi måle sukkerinnholdet i druene fra dag til dag. Vi ønsket et høyest mulig sukkerinnhold og var villige til å ta sjansen på å vente. Bare været ville holde.......

Høstsolen hadde bestemt seg for å kaste glans over innhøstingen. Bedre sent enn aldri? Vi voktet på hver solstråle og fjernet mest mulig bladverk på druerankene slik at solen fikk slippe til. Værmeldingen ble sjekket flere ganger daglig, og det gode, gamle barometeret kom til heder og verdighet. Pilen pekte standhaftig på ”PENT”. Vi ventet........

Tirsdag morgen slo barometeret over mot utrygt. Værmeldingen bekreftet at noe var på gang. Det var på tide å få druene i hus. Sukkerinnholdet var nå på 11,5%, det fikk holde!

Vi merket stor forskjell på druene. Den siste uken med sol og vind hadde gjort underverker, klasene var tørre og fine og en fornøyelse å plukke. Vi sorterte hardt, hadde råd til det i år. Bare de beste druene skulle få bli en del av Tenuta il Sognos første produksjon. Været holdt, så vi fikk en fin dag i vinmarka. Etter hvert kunne vi beskue våre første druekasser klare for pressing.

Er det ikke vakkert her?

Druene ble behørig presset, og befridd for stilkene gikk drueskall, steiner og saft over i gjæringstanken for å bli til vin. I presseprosessen tilsatte vi ca 200g potassium metabisulfite (ca 50g pr 100 liter væske), dette for å hindre mosten i å oksidere og hindre vekst av uønskede mikroorganismer. Dette er helt lovlig og helt ufarlig for sluttbrukeren.

Ifølge vår ”konsulent”, Clemente, var det unødvendig å tilsette en gjærstamme da gjæringsprosessen ville starte naturlig. Og det gjorde den! Vi satte ikke lokket på ståltanken den første tiden (4 dager) og vi presset ned ”cap’en” (drueskallet) 2 ganger pr dag for å oppnå farge og for å hindre at det dannet seg mugg må toppen. Så forseglet vi tanken for 15 dager. Allerede dagen etter begynte det å ”leve” der. Det boblet og freste ut av sikkerhetsventilen og tanken ble varmere. Vi greide å holde gjæringstemperaturen på rundt 23 – 25 grader – ikke helt den optimale på 28 – 30 grader - men innenfor akseptable rammer.

Lørdag 19. oktober tok vi 2.-gangspressingen vår. Vi var ikke helt sikre på om den gamle vinpressen vår var noe tess. Den så (ser) utrolig flott ut, men fungerte den?? Nja, jo, kanskje ikke.......... den lakk som en sil og vi måtte ha bøtter under og rundt den og det ble veldig mye søl. Den ble pensjonert etter dette!!! Men det fungerte på en måte i år hvor det bare var 400kg. Neste år blir det verre med 8 – 9000kg. Må nok ha en ny en gitt!!

Rengjorde stålfatet med en blanding av varmt vann og ammoniakk, pumpet tilbake vinen og forseglet lokket. Denne skal nå få stå uforstyrret frem til påske, kun avbrutt av klaring av vinen (det danner seg et tykt lag med grums i bunnen av tanken som må bort).

Restene etter pressingen, drueskall, steiner, stilker og grumsete væske, ble flott gjødsel i kjøkkenhagen, bortsett fra 10 liter som vi skal lage grappa av ( he, he)........