Deilig Arneis

Hva er dette?
Vi hadde meldt oss på vandringen mer eller mindre uten å vite hva vi gikk til, så vi var spente da vi dro av gårde tidlig søndag morgen. Det var forrige helg vi plutselig husket at vi hadde lest om dette vin- og matarrangementet og at det vitterlig skulle være på disse tider. Inn på nett for å sjekke. Her var det ikke mye info å hente, men vi fikk bekreftet at det var søndag 25. august.

Mandag morgen ringte jeg La Morra. Jo da, det var bare å melde seg på, det kostet 30 euro pr. pers., når ville vi gå? Kunne vi velge? Tja, i 11-tiden kanskje? Vi ble registrert med avgang 11.30, og det var egentlig alt vi visste før vi dro i dag. Spennende.

Vi dro tidlig for å være sikre på å få parkering og for å ha litt tid til å finne ut av hva, hvor og hvordan. Var i La Morra litt før 11. Her var det mange mennesker. Halvitalienske som vi har blitt parkerte vi bilen på et hjørne og gikk opp til Enoteca’et, naturlig utgangspunkt. Det stemte. Her var det registrering og utdeling av vinglass med bærevæske til å ha rundt halsen. Avgangen var fra toppen av byen og vi ble sendt av gårde til fengende rytmer fra et lokalt lite jazzband. Flinke var de også, bare synd musikken ikke nådde oss hele veien.

Antipasti fra Liguria

Første stopp
Vi var den første puljen som gikk. Det var uventet mye mennesker med, men arrangørene skal ha ære for at det ikke ble verken kaotisk eller trangt. Det var litt styr i avgangsområdet, men det er nesten umulig å unngå når så mange mennesker skal sendes ut i mindre puljer. Av én eller annen grunn er det alltid noen som skal stresse og presse seg frem i køen.

Vi gikk ikke lange biten før første stopp. Det var arrangørene av den forrige vandringen som hadde denne posten. Vin- og matvandringen fant vi nå ut foregår på hele 8 steder i løpet av sommeren, 4 steder i Italia, 2 i Frankrike og 2 i Sveits, den første var 28. mai og den siste vandringen er den 8. september. Kanskje vi drar til Sveits neste gang? De fire italienske stedene samarbeider tydeligvis på mat- og vinsiden slik at man drar fullt utbytte av alle spesialitetene, hvitviner fra ett sted, rødviner fra et annet, oliven fra et tredje etc…..

På denne posten var det liguriske antipasti med Arneis til. Vi fikk oliven, forskjellige olivenpasta, ravioli, pølse og skinke og prøvde Arneis 2001 Renesio fra Malvira og San Michele 2001 fra Deletto. En frisk og deilig start på turen

	Tajarin al ragu

Mere mat
Turens lengste etappe ledet oss frem til en bedre Dolcetto, vi fikk servert et assortert utvalg av pølse, skinke og lardo og forsynte oss med to gode Dolcetto d’Alba 2001, én fra Fratelli Oddero og Rocchettevino La Pria fra Lorenzo Accomasso.

Regnet med at det var like langt til neste stopp så vi spiste godt. Neste post, der vi fikk Frodes favorittpasta, Tajarin al ragu, kom så alt for fort. Endelig kom nebbiolovinene på bordet. Vi endte opp med Nebbiolo d’Alba 2001, Assarin fra Marcarini og Langhe Nebbiolo 2001 fra Cordero di Montezemolo.

Det var godt å få sitte litt. Frode hadde fått en kjempeporsjon og koste seg uten å tenke på at vi faktisk hadde tre poster igjen…..hmmmm…. Vi gikk ikke mange 100 meterne før vi var ved neste stopp, vi vurderte nesten å ta en ekstra runde, vi var ikke akkurat klare for hovedretten riktig ennå………

Bocconcino e polenta

Er det langt til neste stasjon?
Det var ingen vei utenom, vi kunne ikke stoppe opp heller. Det bar rett mot grytene med deilig Bocconcino di Barol(kalvegryte m/Barolo) og polenta. Utrolig godt, men veldig mektig. Det var morsomt å se de eldre herrene passe polentagrytene; å lage polenta er en kunst! Det passet bra med litt kraftige viner til herligheten. Vi drakk Barolo 1998 Monfalletto fra Cordero di Montezemolo og Langhe Rosso 2000, Serrapiu fra Gianni Voerzio.

Nå var vi vel fornøyde og forsynt med det meste, vi håpet bare at neste etappe frem mot ost og mer Barolo ville være litt lengre.

Vi hadde ikke før begynt på neste etappe før de høyere makter syntes det hadde vært hyggelige lenge nok. Det begynte så smått å regne, og det tiltok i styrke frem mot neste stopp. Det var ikke like trivelig å rusle langs vinmarkene lenger. Vi hadde heldigvis med oss regnjakker og kom velberget frem til neste rast.

Her fikk vi et flott utvalg av oster fra området, både pecorino, ricotta, bra og robiola, bare så synd at vi knapt orket å smake på de forskjellige sortene. Det var ikke plass til mer. Vin derimot har man alltid plass til. Det ble mer Nebbiolo, Barolo Rocchettavino1998 fra Bovia og Barolo Brunate 1998 fra Marengo.

Her fikk vi et flott utvalg av oster fra området, både pecorino, ricotta, bra og robiola, bare så synd at vi knapt orket å smake på de forskjellige sortene. Det var ikke plass til mer. Vin derimot har man alltid plass til. Det ble mer Nebbiolo, Barolo Rocchettavino1998 fra Bovia og Barolo Brunate 1998 fra Marengo.

Nå regnet det jevnt, så vi var ikke lei oss for at det var kjørt frem busser for å ta oss de siste bakkene opp mot La Morra. Ikke at vi ikke hadde hatt godt av å gå……..
Vel tilbake i byen utgjorde en forfriskende Moscato 2001 fra Gagliardo med biscotti og amaretti en verdig avslutning på turen.
La Morra var fremdeles full av mennesker og mange hadde ennå ikke begynt turen. Vi syntes synd på de som skulle legge ut på tur i regnværet, det blir ikke helt det samme. Vi var heldige som fikk startet i første pulje.

Maten og vinene holdt høy kvalitet, alt veldig regionalt. Bortsett fra hvitvinen som var fra Canale, en av de andre arrangørbyene, var samtlige rødviner fra La Morra. Det ga en fantastisk mulighet for byen og produsentene til å presentere sine viner og for oss til å utvide vårt perspektiv. Veldig bra!

Vi gleder oss allerede til neste år. Tenk å gå samme runden i fint vær med utsikt over hele Langhe og over mot Alpene, det må være helt fantastisk. Kanskje tar vi med oss ett av de andre stedene også?

Les mer om Tenuta il sogno her