Uvær på Tenuta´n

Dårlig vær
For de andre bøndene i dalen, derimot, er det ikke mye å glede seg over. Etter en sommer med uvanlig mye nedbør satte forrige ukes haglstorm en endelig stopp for alle spekulasjoner og håp om at det likevel kunne bli en god årgang. Alt vi trengte var bare litt mer sol, mye mer sol…. Nå kan ikke engang solen redde årets avlinger. Mesteparten av eplehøsten ligger på bakken, hagl store som plommer gjorde ubotelig skade både på epletrær og vinranker. 2002 kommer til å gå inn i historien som en av tidenes dårligste årganger, derom hersker ingen tvil. Det er 18 år siden sist, så vi håper og tror at det går minst like mange år til neste gang. Vi er glade for at vi i år bare skal lage 500 liter vin selv, da er det ikke fullt så mye som står på spill.

La oss snakke om hyggeligere ting.
Først og fremst, det ser ut som om finansieringen av produksjonslokalene våre er reddet. Vi kom for noen uker siden i kontakt med en ny bank. Banca C.R.Asti har spesialisert seg på finansiering av prosjekter innen vin, kultur og turisme og har et eget program for vinbønder som heter Vigneto DOC. Vi hadde et svært positivt innledende møte med lokalbanken i Canelli i forrige uke og hadde et nytt møte i dag for å presentere planer og budsjetter. Håpet var å refinansiere alt og i dette inkludere nyinvesteringene i forbindelse med vinproduksjonen. Møtene har gått veldig bra og alle har vært meget positive, nå er det opp til hovedkontoret å si ja eller nei. Vi krysser fingrene og håper at lykkestjernen fremdeles skinner på oss.

Druer i solnedgang

Nye leieboere
Omtrent samtidig som vårt første møte med banken dukket det opp en amerikansk familie bosatt i London. De leide uten videre Il Grande i 8 måneder fra oktober til mai. De hadde fått mer enn nok av London og var på husjakt. I og med at de ikke hadde funnet et egnet sted og hadde bestemt seg for å flytte før skoleårets begynnelse, trengte de et sted å bo. Vi var helt enige i at dette måtte være midt i blinken! De er en familie på fire, med to gutter på 8 og 10, en hund og selvfølgelig en ”nanny” og hadde bruk for 3 soverom. I stedet for at de skulle leie begge leilighetene ble vi enige om at vi pusser opp det siste rommet i den delen av huset også, dermed får Il Grande tre soverom fra og med september. De trengte et sted å bo, vi trengte gjester, det var ikke vanskelig å bli enige om en fornuftig pris.

Om vi feiret? Gjett om vi gjorde! Vi ble enige om å spandere på oss en bedre lunsj den søndagen og listen over de stedene vi har lyst til å teste (den er lang!) ble grundig dissekert. Vi endte opp på Gal Vesti, en kjempehyggelig Osteria som holder til på samme sted som Cesare Paveses fødested. For uinnvidde var Cesare Pavese en av Italias største diktere gjennom tidene, og stedet er mye besøkt. Vi ble vel mottatt og nøt et fantastisk måltid i solskinnet. Til og med været var på vår side!

	Druer etter soppangrepet

Et godt måltid
Vi var tidlig ute og ble sittende og slappe av i solskinnet mens vi ventet på at de skulle bli klare til å servere oss. Selv om stedet ligger inntil en gjennomfartsvei var det tilbaketrukket og fredelig, og på en søndags ettermiddag kunne det lett gå for å være idyllisk. Vi koste oss i alle fall.
Vi koste oss ikke mindre etter hvert som måltidet kom i gang, her var intet overlatt til tilfeldighetene. Vi hadde bestemt oss for dagens meny, så fikk vi se hvor langt vi kom. Til måltidet bestilte vi en nydelig Barbera d’Alba 1998 fra Giacomo Conterno. Vi startet med en liten appetizer, fritert brød med lardo, og deretter to nydelig antipasti, først en deilig varm kaninsalat og deretter fylt aubergine og eggemousse tonnata, av primiene valgte vi henholdsvis tajarin al ragu og gnocchi con castelmagno, ikke så vanskelig å gjette hvem som spiste hva. Etter den kraftige ostesausen og de fantastiske gnocchi var jeg mett. Ville det overhodet være mulig å presse ned en bitte liten secondo? Jeg bestemte meg for å avslutte med litt ost, selv om jeg skjønte at begrepet ”litt” var helt feil da tallerkenen med 9 forskjellige oster sto foran meg. Porsjonen var en secondo verdig. Det var sannelig Frodes også, han var litt tøffere og hadde bestilt nøttestek av kalv med stekte poteter. Fabelaktig kjøtt som smeltet i munnen og en smak for guder. Sannelig klarte han ikke å hjelpe meg med resten av ostene etterpå også. Dessert derimot hadde vi ingen mulighet for å prøve oss på. Det var ille nok med det lille fatet søtsaker som kom dalende sammen med kaffen. Nei, vi spiste ikke alt…….

Produksjonsutstyret vårt

Produksjonsutstyret vårt
I dag fikk vi omsider produksjonsutstyret vi trenger til dette års prøveprosjekt. En liten drueknuser, en pumpe, en 500 liters ståltank og mange meter med slanger. Morsomt, nå er vi liksom ordentlig i gang. Det blir spennende. Vi håper solen skinner fra skyfri himmel fra nå av og helt frem til innhøstning, det trengs.

Nå som vi er på nippet til å bli vinprodusenter var det på tide å få registrert firmaet vårt. Med alle skrekkhistoriene om italiensk byråkrati i bakhodet hadde vi bange anelser da vi dro til Camera di Commercio i Asti, men nok en gang skulle alt gå vår vei. Det tok kun halvannen time på to forskjellige offentlige kontorer og vi var i mål. Litt frem og tilbake, i og med at vi først måtte ordne momsnummer hos skattemyndighetene, men vel tilbake på Camera di Commercio tok det ikke lang tid før alle papirer var fylt ut og stemplet. Er det noen sak. Nå mangler vi bare godkjennelse fra sanitærmyndighetene og vi kan sette i gang. Kanskje det er her vi skal få testet byråkratene i praksis?

Vi har hatt mye besøk i sommer, og mer blir det før året er omme. Helt greit, flott å få besøk i år mens vi faktisk har tid til å ta litt fri selv også. Neste år, når vi har fullt ansvar for vinproduksjon, blir det nok ikke like lett å ta fridager, for ikke å snakke om ferie i løpet av sommersesongen. Vinbøndene her nede tar ferie i vintermånedene, desember, januar og februar og slik blir det vel med oss også. Vi får nyte dette ”friåret” mens vi kan!

Ha en fortsatt fin sommer.


Eli Anne & Frode
Tenuta il sogno