Middag med venner

Ferie og vinsmakinger
Det har vært deilig med litt ferie og vi har fått med oss mye de siste ukene. Deriblant telttur i Valle d’Aosta, opera i Verona og mye god mat og vin, selvfølgelig.

Vi tilbyr våre gjester og evt. andre interesserte å arrangere vinsmaking. Dette synes vi selv er spennende og interessant og har vært spent på hvordan det ville fungere. Nå har vi arrangert tre smakinger, alle med forskjellig utgangspunkt, og har inntrykk av at det har vært vellykket. Vi startet med en helt basis smaking av områdets druer, hadde deretter en noe mer avansert runde til vi denne uken tok den helt ut med bare toppviner (Bruno Giacosa, Aldo Conterno, Angelo Gaja, Elio Grasso, Alfiero Boffa, Fontanabianca og Produttori del Barbaresco – tradisjonalister mot modernister). Utrolig morsomt og lærerikt også for oss. Kunnskapsnivået i gruppene varierte veldig, men interessen var på topp og gjorde at vi tror alle fikk utbytte av opplegget. Dette har vi lyst til å gjøre mer av!

Her er vårt nye familiemedlem

Tur til fjellet
Ferieuken vår avsluttet vi med en tur til Alpene, nærmere bestemt Cogne i Valle d’Aosta. Vi fulgte Hilde og Dag litt på vei mot det som er deres ferieparadis, nemlig regntunge Storbritannia. De hadde telt og da hørtes det deilig ut med en forfriskende tur opp i fjellheimen. Vi hadde dessuten lyst til å sjekke hvordan det sto til der oppe nå etter at det meste av nedbøren måtte ha tørket opp. Kanskje vi denne gangen skulle få mulighet til å se dalen i solskinn? Tidligere har det enten vært sludd eller regnvær når vi har vært på de kanter.

Vi fant en koselig teltplass langt til fjells, ca 1600 m.o.h, like ved en elv og med frisk deilig fjelluft. Godt vi hadde med varme klær, for selv om vi hadde flott vær og sol fra klar himmel sank temperaturen ned mot 5 grader om natten. Vi angret bitter på at vi hadde lagt igjen soveposer og turutstyr i Norge, her har vi minst like mye bruk for vintersoveposene våre og dette blir sikkert ikke den siste turen til fjells.

For øvrig så Valle d’Aosta ut til å ha kommet seg bra etter flomskadene tidligere i år, men det skal nok noe til for at avlingene skal kunne reddes. Vi så mange vinmarker som rett og slett hadde blitt vasket bort av regnet, slike skader vil det ta år å rette opp.

Vel tilbake på Tenuta’n ventet det oss en overraskelse. Antall beboere hadde økt drastisk. Tre bitte små kattunger hadde tatt bolig på pergola’en og det viste seg raskt at moren ikke var langt unna. Jeg hadde registrert en tre fire kattunger da jeg sist var nede hos Maria, kunne det være de samme? Det var det.

Vi ble sjarmert i senk
Maria og Clemente har fra før 7 hunder og 5 katter, så da kattemor kom hjem med fire nye var ikke det spesielt velkomment. Maria hadde sagt at de kom til å ta livet av de nye kattungene, det ble bare alt for mye med fire til, men når det kom til stykket hadde hun ikke hatt hjerte til å gjøre alvor av det. I stedet hadde hun prøvd å jage kattungene fra gården. Det endte med at kattemor tok hintet og i stedet flyttet både seg selv og barna opp hit. Her var det verken andre katter eller hunder som kunne plage den lille familien.

Vi så aldri mer enn tre av ungene, den fjerde må ha forsvunnet på annet vis, men disse tre var godt dressert og kjørte en sjarmoffensiv av en annen verden. Kan du tenke deg noe mer nydelig enn kattunger? Knapt tre uker var de, men allerede våkne og nysgjerrige på omverdenen. Nå kunne vi selvfølgelig gjort som i eventyret og tatt alle tre, men vi har nøyd oss med å redde livet til den ene. Resultatet sitter nå her på fanget mitt og er veldig misfornøyd med at jeg ikke prioriterer å leke med henne. Hun hevner seg med å legge seg godt til rette på tastaturet. Det er tydelig hvem som er sjef her i gården! Søsknene ser vi fra tid til annen. Det ser heldigvis ut som de klarer seg bra på egen hånd.

Sviger’s har vært her på en ukes ferie sammen med et vennepar og på søndag dro de videre herfra til Verona. Der skulle de blant annet se Aïdaoppsetningen utendørs i det romerske amfiteateret som kan dateres helt tilbake til år 30. Vi var så heldige å bli invitert med på opera. Det var ikke nei i vår munn. Ikke hadde vi vært i Verona før heller så vi gledet oss veldig til turen.

	Bilde fra operaforestillingen

Værgudene har hatt en evne til å forutse når vi har tenkt oss på tur. Så også denne gangen. Helgen opprant med et tordenvær av en annen verden. For så vidt greit nok, for det er på den måten nedbøren kommer her. Brått, mye på en gang og over like raskt som det begynte. Problemet denne gangen var at det ikke så ut til å gi seg. Reise måtte vi uansett, vi hadde tross alt billetter til forestillingen og det kunne ikke fortsette å regne i det uendelige, eller? Det regnet mer eller mindre uavbrutt hele veien til Verona, en tur på drøyt tre timer, men da vi kom frem var det i alle fall oppholdsvær. Det var lenge til forestillingen i og med at den ikke begynner før etter mørkets frembrudd, så vi benyttet sjansen til å vandre rundt i byen. Det bor ca 255 000 mennesker i Verona og det gamle bysentrumet er godt bevart med det romerske amfiteateret sentralt plassert. Vi har en forkjærlighet for stille bakgater, og vi fant dem også. Små koselig utesteder var det mange av og selv om det var midt i den verste turistsesongen var det mulig å få en følelse av gammel storhet. Verona må ha vært, og er fortsatt en rik og flott by. Et besøk kan virkelig anbefales.

Det nærmet seg tid for opera, og med mørket kom regnet. Kunne vi ha sånn uflaks? Vi visste at det ikke ville være mulig å gjennomføre forestillingen i regnvær, slik at vi i verste fall måtte reise hjem med uforrettet sak. Klok av skade hadde vi tatt med regntøy, og godt kledd i full regndress fant vi plassen vår på tribunen. Her var det bare å håpe at høyere makter skulle ta affære. Etter en drøy times forsinkelse letnet været og forestillingen kunne begynne. Glemt var regn og uvær. Dette var en kjempeopplevelse. Selv om stykket ble avbrutt av nok et regnskyll halvveis ut i annen akt fikk vi sett hele forestillingen. Det var en helt utrolig akustikk og kulissene var imponerende. Tiden gikk fort og da det hele var over var klokken blitt nesten 0200. Det ble langt hjem igjen og vi var ikke i seng før kl. 0600, godt vi kunne sove hele mandag formiddag.

Ellers går livet sin vante gang her på Tenuta il Sogno. Regnværet har bitt seg fast, men det går over. Gjestene våre er fornøyde og det er vi også. Mangler fremdeles litt utleie utover høsten, så det er bare å bestille! For øvrig har vi fått en eiendom å selge, så er det noen andre som har lyst til å følge i våre fotspor kan dere ta kontakt.

Ha en fortsatt fin sommer. Vi høres.

Eli Anne & Frode