Byggeplassen

Vi er i mål
Gjett om vi er glade for å ha kommet i mål i tide. De siste ukene har vært i overkant hektiske, og i perioder har det slett ikke sett ut som vi skulle komme i havn, men, vi klarte det. Med knappest mulig margin ble leilighetene ferdigstilt til henholdsvis lørdag og mandag. Våre første gjester har ankommet og solen skinner atter ned på Tenuta il Sogno…….

Siden forrige rapport fra oss her nede har dagene blitt lengre og lengre, og nattesøvnen dårligere og dårligere. Hvorfor er det alltid slik at det er i innspurten alt går galt? Nå gikk slett ikke alt galt, veldig mye gikk faktisk veldig bra, men det ble en del ekstra på slutten som vi godt kunne klart oss uten.

Kjøkkenleveransen hadde allerede blitt utsatt flere ganger, og forrige torsdag var satt som absolutt siste dato. Onsdag kveld var flisene ennå ikke ferdig lagt på kjøkkengulvet oppe, men det var ikke mye igjen og flisleggerne burde klare det med fin margin til montøren skulle komme etter lunsj. Torsdag morgen opprant uten flisleggere! De bruker å være her kl. 0730 og da de ennå ikke hadde kommet kl. 0830 hadde jeg gåsehud på armene. Hvor var de? Det viste seg at de hadde en jobb som hastet ennå mer! Etter flere telefonsamtaler skremte vi to av dem tilbake, slik at gulvet ble ferdig med et nødskrik før kjøkkenet kom.

En liten pause

En hjelpende hånd
Da Thomas og Tine kom på kvelden så leilighetene derfor for første gang ut som leiligheter. Begge kjøkkenene var nå på plass, gulvflisene på La Piccola var lagt, og de var ferdige med kjøkkenet oppe. Badene derimot manglet fortsatt. Vi syntes vi hadde kommet langt, jeg er ikke så sikker på at de syntes det samme…….

Fire ekstra armer kommer godt med når tak og vegger skal pusses ned, vaskes, grunnes og males. Vi kastet oss over oppgaven, og tok rom for rom i takt med at flisleggerne avsluttet jobben sin. Målet var å male ferdig mens Thomas og Tine var her, slik at vi fikk bærehjelp til møblene. Slik skulle det ikke gå.

Det er ingen tvil om at vi har kjøpt et gammelt hus, men at det i tillegg skulle være så vindskjevt og skakt har vi ikke tenkt på. Dette kom tydelig frem nå når vi skulle legge nye gulvfliser. Nivåforskjellen på gulvet i oppholdsrommet på La Piccola var 10 cm! Her gikk det mye flislim for å få gulvet i vater, og ikke minst tok det tid. Vi var kjempeglade for at flisleggerne var nøye vi, men…….. Vi hentet sekkevis med ekstra flislim fra Alpacos, og ble etter hvert svært så godt kjent der nede etterhvert som vi gikk tom både for det ene og det andre. På toppen av alt viste det seg at vi hadde bestilt ca 15m² for lite med gulvflis, og på disse var det 14 dagers leveringstid. Bare å glemme. Vi får legge fliser på de to siste rommene til vinteren.

Rørleggeren kom innom på tirsdag for å sjekke fremdriften. Han kunne ikke begynne på badene før flisleggerne var ferdige og fugemassen var tørr. På tirsdag var badene fremdeles ikke ferdig flislagt. Han ristet på hodet. Dette klarer dere aldri, det er umulig å bli ferdig til lørdag. Nå har vi heldigvis lært etter to måneder her nede, å aldri ta nei for et svar. Og etter litt frem og tilbake og litt flere telefoner skulle han komme sammen med en kollega torsdag morgen, men da måtte vi sørge for at alt var klart til de kom. Det lovte vi på tro og ære!

Jeg tror flisleggerne ønsket meg dit pepperen gror på onsdag, men de ble ferdige med badene selv om klokken ble åtte om kvelden før de dro. Lange dager på dem også.

Takk for hjelpen!!
Vi hadde avskjedsmiddag med Thomas og Tine samme kveld, ikke mye ferie denne gangen, men vi hadde da hatt fint vær, og fått kost oss litt innimellom slagene i alle fall. Satser på at vi har bedre tid når dere kommer ned igjen til høsten. Tusen takk for uvurderlig hjelp og støtte. Vi hadde ikke klart det uten dere!

	Dørbygger Frode

Blir vi ferdig?
Torsdag morgen kom rørleggerne. I 30 graders varme og stekende sol haglet svetten både av dem og oss. Vi har begynt å bære over møbler. Alt kjøkkenutstyret er på plass og sengetøy og håndklær vasket og soltørket. Frode har laget to nye inngangsdører. De er nå ferdig tilpasset og skal bare males. Alle de gamle dørene må kuttes i og med at vi har lagt nye fliser på de gamle gulvene. Samtidig skal de pusses og males og dørlistene som ble tatt av underveis skal nymalte på plass igjen. Flisleggerne ble ferdige i dag, det eneste som mangler er glassveggen på badet oppe. Hvem har ansvaret for den? Verandadørene i Il Grande skal også settes opp, skulle ikke montørene komme i dag? To dager igjen…….

Fredag morgen kom montørene for å sette opp verandadørene. Vi visste at veggene smalnet innover, så det var med hjertet i halsen vi bivånet oppsettingen. Det gikk akkurat, vi måtte flytte veggen 5 cm i forhold til opprinnelig planlagt, men det er en bagatell.

Til lunsj var rørleggerne ferdige, eller i alle fall nesten. Dusjdøren til Il Grande kan ikke monteres før glassveggen, og møblene til badet i La Piccola er restet. Ny levering 7. juni. Nei!

Etter lunsj kom Pesce med listen til glassveggen. Samtidig dukket marokkaneren vår opp og skulle ha betaling for flisleggingen. Godt timet! Var det ikke ditt ansvar å sørge for å få opp denne veggen? Ingen vegg, ingen penger! 4 timer etter hadde vi glassvegg på badet.

Frode og jeg bar møbler så svetten rant og armene ble lange. Mye av møblene til Il Grande, som er den klassiske leiligheten, var lagret i vår del av huset, selvfølgelig i andre etasje. Det vil si ned en trapp, over gården og opp en trapp. Fy søren så tunge gamle møbler er. Det endte med at vi måtte demontere mesteparten, noe som igjen tok fryktelig mye lengre tid. Én dag igjen……

Ost og skinke i Barbaresco

Ferdig!!
Lørdag morgen. Vi regnet ut at vi hadde ca 12 timer til gjestene i Il Grande kom. Det skulle holde. Kl. 10 oppdaget vi at de to dørene vi trodde hørte til nede, og derfor ikke skulle kuttes hørte til oppe i stedet. Ikke var de malte heller, og vi var tomme for gråmaling. Flott. Til lunsj var dørene kappet og første malingstrøk tatt. Vi var i rute. Timene går fryktelig fort, og selv små ”pusleoppgaver” tar tid. Det ble med ett malingslag på de nye dørene. Vi rakk såvidt å dusje før våre første gjester meldte sin ankomst. Det holdt akkurat!

Vi unte oss en bedre, om enn en sen middag for å feire oss selv. Vi hadde kjøpt inn en Barolo Bussia 1996 fra Fenocchio til anledningen. Denne matchet vi med ovnsbakte kalkunbryst og stekte poteter. Fantastisk! Baroloen var et høydepunkt i seg selv, fast, strukturert og en lang ettersmak. Akkurat slik vi liker dem.

Søndag var det på’n igjen, selv om vi unte oss å droppe vekkerklokken. Luksus. Gjorde en liten økt i La Piccola før vi dro til Barbaresco for å spise lunsj på den lille kafeen der. Det var så deilig bare å komme bort litt. Vi demonterte taket på Jeepen og blåste bort alt stress og mas fra de siste ukene.

Det var likevel mer igjen å gjøre enn vi hadde trodd, og det ble derfor en sen søndagskveld også. Mandag morgen var det fremdeles en god del igjen og vi var oppe ved hanegal for å være sikre på å bli ferdige før gjestene kom. Det ble vi.
Følelsen av endelig å være ferdige er helt utrolig. Litt rart også. Vi har vært vant til å ha folk rundt oss på alle kanter til enhver tid, bråk, styr, støv, rot og kaos, nå er det plutselig så stille.

Vi har klart det ingen trodde var mulig. Vi har laget to flotte leiligheter på under to måneder. Vi har faktisk startet vår egen lille virksomhet, og nå er den i drift! Hurra for oss!!

Vi kommer tilbake med mer fra Tenuta il Sogno, og bilder fra leilighetene neste uke.


Eli Anne & Frode
Tenuta il sogno