Grillkveld med naboer

Grappaproduksjon
Vi har utvidet produksjonen vår! Nå lager vi grappa også! Før vi reiste fra Norge fikk Frode et gammel spritapparat som sto nedstøvet på en låve et sted (opprinnelig laget i Tyskland). Dette har vi nå behørig gjenopplivet, her er det nemlig lovlig å brenne hjemme til egen bruk. Pappa og Frode har gjort kjøkkenet vårt om til destilleri og ingen skal fortelle meg at det lukter godt av destillering. De har kjøpt inn en femliter med billig hvitvin og skal gjøre dette om til godt brennevin, sier de i alle fall. Vi andre er mer skeptiske til prosessen, men det kommer da faktisk noe blank ut i den andre enden, sterkt er det også. Herrene har nå definert produktet som godkjent, men for fersk og derfor satt til lagring. Vi gleder oss? Foruten grappaproduksjon har uken gått med til besøk på Vinumfestivalen i Alba, felling av tuntreet vårt, grillselskap med naboene, besøk på grappadestilleri og mer jobbing i leilighetene.Før murerne tok helg hadde de satt igjen nok arbeid til å sysselsette oss over helgen. Vi takket og bukket. Pappa og Frode skar tenner, men satte pris på at de nå hadde satt igjen egnet verktøy, dvs slagbor og drill. Været viste seg fra sin beste side og vi benyttet sjansen til å innvie grillutstyret. Besøkte slakteren oppe i San Marzano og fråtset fra disken, han får inn slakt hver morgen, parterer og lager all kjøttmaten selv, deriblant en fantastisk pølse, ferskere kjøtt får du bare ikke. Dette er noe av det jeg setter stor pris på i Italia, å kunne gå i en slakterbutikk og bare la seg friste. Naboene kom opp for å teste vår norske grappa laget av poteter. De lo godt av at noen kunne finne på å lage grappa av poteter. Poteter! Naboen holdt god vin, vi øl og akevitt, ikke rart det ble en vellykket kveld, språkbarrierene forsvinner også etter de første glassene.

Vinum i Alba

Vinum 2002
Vi dro til Alba ved lunsjtider søndag. Det var mindre folkeliv enn vi hadde regnet med, tydelig at turistsesongen ennå ikke har startet selv om det allerede nå hørtes både tyske og engelske stemmer. Vinum 2002 foregår over flere dager der hver dag er viet en vin. Da stiller produsentene med sine beste viner til smaking for alle interesserte. Du kjøper et glass som du henger rundt halsen i en Vinum-tøypose, og så er det bare å sette i gang. Det er flere smakstelt men også mange som har boder ute i gatene. Det ligger en umiskjennelig duft av god vin over byen. For vår del ble det denne gangen bare en dag, men vi kommer nok sterkere tilbake etter hvert, det er ikke akkurat få messer i tiden fremover og like mange til høsten igjen. I tillegg til innearbeidet hadde vi satt opp et spesielt prosjekt til min far. Vi hadde nemlig en enorm gran bak huset. Den var 12 m. høy og skygget for det meste. Pen var den heller ikke og vi hadde definert den som ugress. Vekk med den. Før vi kunne tenke på å felle treet måtte det ryddes for grener, og ledige øyeblikk og ettermiddager ble brukt på dette. Til slutt sto bare de øverste 5 meter igjen, nå skulle det skje. Først gikk toppen. Pappa på stige åtte meter over bakken med håndsag, vi sto på bakken og holdt tauet for å sørge for at toppen datt dit den skulle. Den kom raskere enn forventet. Pappa var meget blek der han klamret seg fast til treet mens tretoppen nesten tok med seg stigen og pappa i samme slengen. Så langt så bra, men den største jobben sto fremdeles igjen, vi hadde fremdeles en trestamme på 8 meter som ruvet i bakgården. Frode mente vi kunne la den stå og bruke den som totempel med fargerike dekoreringer. Nedstemt! Vi hadde fått låne motorsagen til Clemente for anledningen, og det manglet ikke på gode råd verken fra den kanten eller fra de andre som etter hvert samlet seg rundt åstedet. Her var det mange meninger om hvordan jobben best kunne gjøres, men vi hadde en plan, det vil si, pappa hadde en plan. Motorsagen hørtes over hele dalen og spenningen økte. Diskusjonen gikk varmt om hvor treet ville falle, om det ikke ville være en fordel med tau, om ikke. Så datt treet! Dessverre i feil retning, slik at det tok med seg hjørnet av forno’en i farten. Det så verre ut enn det var, så vi fikser fint opp skaden med noen nye takstein og litt puss. Håper vi i alle fall. Vel, forestillingen var over. Mye mumling, og ja, det var det jeg sa, skulle gjort det sånn og sånn, synd med forno’en, ja, ja, ikke store skaden, så var vi igjen alene med et stort tre som opptok hele bakgården. Nok ved til vinteren i alle fall. Godt jobbet!

	Husets grappa

God mat og vin
Vi feiret bragden med god vin og mat samme kveld. Det var tid for å teste referanse-Dolcettoen, nemlig Vajra’s Coste & Fossati 2000. Vi hadde lagd kalkunrullade dampet i hvitvin og håpet den skulle gi vinen nok motstand. Det gjorde den slett ikke. Dette var en kjempe-Dolcetto, utrolig kraftig og med fin fylde. Den knuste den stakkars kalkunen vår helt. Nå er det en gang sånn at vinen er viktigere enn maten, så vi var vel fornøyde vi. Dette er desidert den beste Dolcetto vi noen gang har drukket. Hvem sa at Dolcetto var en enkel vin? De burde i så fall prøve denne ved første anledning. Fantastisk.Vi innvilget gjestene våre en fridag den siste dagen, og siden himmelen åpnet alle sluser og litt til, var et besøk på grappadestilleri en hyggelig inneaktivitet. Vi besøkte Distilleria Berta i Nizza Monferrato, her fikk vi en gjennomgang av hvordan grappaproduksjonen foregår og en omvisning i destilleriet. Deretter var det selvfølgelig grappasmaking. De lager utrolig mange varianter av grappa, både med og uten druer, til og med en brandy lager de. Mye morsomt å smake på, synd med sjåføren som måtte kjøre etterpå. Turistene våre handlet med seg grappa hjem til Norge.Tidlig lørdag morgen var "ferien" uigjenkallelig slutt for gjestene våre, og i øse, pøse regnvær satte vi kursen mot Malpensa. Det er en lang kjøretur herfra, og den blir ikke kortere av dårlig vær, og siden Jeepen vår knapt klarer 90 med fullastet bil går det ikke fort heller. Mange timer senere var vi hjemme igjen, etter trafikkbot på flyplassen og motorstopp på vei tilbake, aldri mer skal vi hente og kjøre til Malpensa. Aldri mer! Men det går nok over. Takk til Grethe og pappa for uvurderlig hjelp i de to ukene dere har vært her, god mat og god vin har vi også fått tid til. Dere er velkomne tilbake når som helst.Mer fra oss her på Tenuta il Sogno kommer neste uke.
Eli Anne & Frode
Tenuta il sogno