Flott tak

Oppe i otta
Siden sist har takene i leilighetene blitt sandblåst, vi har vært på rundtur i Langhe, feiret frigjøringsdagen i Liguria og funnet en perle av en restaurant i nærområdet.

Dagene forsvinner i en forrykende fart. Ikke før har vekkerklokken ringt (ja, vi bruker faktisk vekkerklokke) før vi begynner å duppe med hodene i 10-tiden. Lange dager i frisk luft og uvante arbeidsoppgaver gjør underverker for nattesøvnen. Vi er oppe i 7-tiden og starter dagen med te og toast før håndverkerne kommer åtte. Har en times lunsj i solen, ost, skinke, litt godt brød, olivenolje og et glass vin eller to. Det er et deilig avbrekk midt på dagen. Deretter er lang økt før vi tar kvelden i 7-tiden. Etter dusj og middag er det ikke mye igjen av dagen. Sjekk av mail og en liten tur innom Nettavisen for å se hva som har skjedd i verden og vi er klare for å bysselalle.

Jeg starter dagen med en tur i kjøkkenhagen, der skjer det noe hver dag, og ugress har en merkelig evne til å formere seg over natten. Ellers går tiden stort sett med til å gå murerne våre til hånde og til å jobbe ute. Mye tid har godt med til å jakte på møbler og utstyr til leilighetene, men nå er det meste i hus. Det er bare en måned igjen til våre første gjester melder sin ankomst og da skal alt være på plass. Føler at vi er i rute så vi kommer nok i mål.

Opprydding

Murere og snekkere
Murere her tilsvarer snekkere i Norge. Det er de som gjør mesteparten av arbeidet på leilighetene. Her er trevarer mangelvarer, og alle hus er mer eller mindre bygd i mur. Snekkerne du finner her er møbelsnekkere. Effektive er det ingen tvil om at de er, selv om vi er overrasket over hvor få moderne hjelpemidler de bruker. Badegulvet for eksempel ble brutt opp kun ved hjelp av håndkraft, slegge og meisel. Ikke rart ting tar tid. For tiden har vi to fulltids murere. Capo’n heter Walter og er en liten sprett som trives best når han kan klage på de andre overbetalte fagarbeiderne. Han har et fargerikt ordforråd. Med på lasset har han en makedonsk ufaglært, Mettodi, som tar seg av de hardeste oppgavene og som får mer kjeft enn noe annet. Stakkars mann. Mettodi brukte mesteparten av den første uken på å banke murpussen av takene før sandblåseren kunne komme. En kjempejobb, men så ble det bra også! Rørlegger og elektriker har vært innom for å merke av hvor rør og ledninger skal gå, etter at murerne har tatt hull kommer de tilbake med rør og ledninger og lar murerne gjøre resten. Snakk om kremjobber.

Pappa og Grethe kom ned forrige lørdag. Vi benyttet sjansen til en fridag og tok en langtur i Langhe. Det er et fantastisk landskap og mektig å se alle de berømte vinmarkene. Det ble lunsj i Monforte d’Alba, her har vi funnet en flott liten vinbar med et utvalg av deilige skinker, pølser og oster. Stedet heter Enoteca Rocca og vi anbefaler alle som er i området en tur innom. Å sitte på piazzaen her å se livet passere sakte forbi er pleie for sjelen.

	Cerettokapellet

En kulinarisk helg
Det ble en kulinarisk helg. Søndag oppdaget vi en liten perle i nabolaget. Vi har helt siden vi kom sett et veiskilt med ”Ristorante Bardon”, det ser slitt og gammelt ut, og peker opp en sidevei like bak åsen vår. Vi bestemt oss for å reise opp å se nærmere på stedet. Gjett om vi ble positivt overrasket. Dette må være en av piemontes best bevarte hemmeligheter. Vinlisten alene er verdt besøket, Frode falt helt i staver. Det er en familiedrevet restaurant som har holdt til på samme sted i fire generasjoner, det er siste generasjon som har bygd opp den fantastiske vinkjelleren. Den inneholder et enormt utvalg av viner fra nærområdet, men dekker også resten av Italia samt et anselig utvalg fra resten av verden. Vi var målløse. Matkartet var ikke dårligere om enn noe mindre omfangsrikt. Heldigvis, ellers hadde vi vært der ennå. Rommene var deilkat innredet og betjeningen hyggelig og hjelpsomme. Det er alltid en utfordring når menyen fremføres muntlig på italiensk og du skal prøve å følge med i svingene. Det ble et fantastisk måltid med 4 antipasti, primo og secondo, til dette en nydelig Barbaresco fra Pellisero, Vantotu 1996. Utvalgte grappa’er til kaffen var en dyd av nødvendighet og en hyggelig gest fra vertskapet.

Etter noen dager med hardt arbeid var det på tide med nok en pause. Den 25. april feirer Italia frigjøringen. Dagen opprant med fint sommervær og vi pakket badetøyet og satte kursen sørover. Det var vi ikke alene om. I det fine været virket det som flertallet av Piemontes befolkning hadde tatt turen til rivieraen. Det er ingenting som slår hjemmelaget italiensk iskrem på en dag som denne. Vi spiste flere! Fiskemiddag til lunsj var heller ikke ueffent. Med nyladede batterier etter en dag i solen var vi klare for nok en innsats og har igjen kastet oss over hammer, meisel og malingsspann.

Til helgen er det Vinum 2002 i Alba, mer om dette neste gang.

Tanti Saluti,
Eli Anne & Frode,
Tenuta il sogno