Kirsebærtre i blomst

Flyttelasset
Gjett om det var deilig å få flyttelasset i hus. Det kom på onsdag, som lovet, men ikke mer enn akkurat. Sjåføren ringte fra Nice rundt lunsjtider og vi var skjønt enige om at han sikkert ville være hos oss i sjutiden om kvelden. Alt vel så langt. Klokka sju ringte han fra Genova, det hadde tatt noe mer tid en beregnet. Vi hjalp med veibeskrivelse videre og krysset fingrene for halv ni. Vi tok feil. Jeg trodde lastebilsjåfører kunne lese kart, men det har jeg nå forstått at de slett ikke kan. Klokka var nærmere ti da han ringte fra Asti, 2 mil herfra. Vi ble enige om å møte ham nede på veien for å forhindre flere misforståelser. Så kom den delen vi var mest spente på. Helt fra første dag etter vi kom ned har vi vært bekymret for flyttebilen. Det er på langt nær så bra vei og plass som vi husket fra i høst. Heldigvis sto tingene våre på bilen, hengeren måtte vi sette igjen nede i veien. Halvveis opp den smale, gamle veien som går opp til San Marzano forbi huset vårt stoppet lastebilen opp bak oss, tutet og blinket med lysene. Vi sa noen mindre pene ting. Nei, dette gikk ikke, trærne hang alt for langt ut i veien, han hadde ny bil og var slett ikke interessert i å skrape den opp. Neivel, hva nå? Han klatret opp i trærne for å sjekke uten å bli mer overbevist av det. Han og Frode kjørte rundt for å se om det var bedre motsatt vei, hvilket det selvfølgelig ikke var, men, heldigvis, vi hadde ikke booket en nordlending for ingenting. – Nei, æ gir no’ faen. Fram ska vi! Og det gikk det, på hengende håret riktig nok, litt færre greiner på noen trær og sikkert noen skrammer på den nye bilen, men opp kom den og opptok hele den store plassen foran huset vårt. Omtrent samtidig kom regnet. Vi hadde skremt ut Rocco, naboen, med alt ståket. Han meldte seg frivillig som lossehjelp. Kanskje nøyaktig midnatt var vi ferdige, etter 125 pappesker, x-antall andre kolli og innlagte ølpauser. Da vi satt rundt kjøkkenbordet med grappaflasken som takk for godt arbeid, åpnet himmelen alle sluser. Vi rakk det akkurat.

Siden har det regnet og regnet og regnet. Nesten to måneder siden sist, så det trengtes nok. Heldigvis har vi hatt mer enn nok å gjøre innomhus med å få alt flyttegodset på plass. Det gjør det ikke akkurat lettere at vi har dobbelt opp med møbler for tiden.

Etter to dager med utpakking iblandet ”forstyrrelser” fra både Telecom Italia, endelig fastlinje, våre to geometri, arbeiderne kommer på mandag, og selgeren fra Cattolica forsikring, tok vi en liten pause på lørdag. Reiste inn til Nizza for å velge ut fliser til leilighetene. Det blir pent. Hvitt og blått på badene og cotto på de øvrige gulvene.

Sprøstekt kylling med pasta

Sprøstekt kylling med pasta
Lørdag kveld ble et høydepunkt mat- og vinmessig. Et fabelaktig måltid. Sprøstekt kylling med Dolcetto til. Her kommer oppskriften:

Man tager et godt lårstykke av kylling, helst en hel kvartside pr. person. Denne spekkes med hvitløk og sprøstekes på høy varme i godt med olivenolje. Salt, pepper, paprika og gjerne litt chilikrydder er godt på. Stykkene legges deretter over i en ildfast form, pass på å få med stekesjyen. I denne legges også feddene fra en hel hvitløk, behold skallet på, båter fra en liten løk, et utvalg urter, f.eks. noen kvister rosmarin og noen blader salvie. Over dette helles et stort glass med rødvin, bruk 3-literen du har på kjøkkenbenken, og litt god olivenolje. Deretter inn i ovnen på 200 gr. i ca 30. min. Bruk evt. grill på slutten for å friske opp den sprø overflaten.

Mens kyllingen koser seg i ovnen lager du tomatsaus. Skikkelig luksus blir det hvis du skålder og moser tomatene selv, men hakkede tomater på boks gjør samme nytten. Sammen med tomatene har du litt hvitløk og mer av de urtene du brukte i formen. Sett over pastakjelen og kok pasta. Båndpasta passer utmerket til. Tilpass tiden slik at pastaen er ferdig samtidig med kyllingen.

Formen tas ut av oven, ta ut kyllingene og hell stekesjyen, hvitløk og løk over sammen med tomatsausen. Gis et raskt oppkok. Bland deretter tomatsausen inn i pastaen, legg kyllingene på toppen og server. Knallgodt! Vinen gir retten en helt ny dimensjon, bare prøv.

Serveres selvfølgelig med en god vin ved siden av. Spander på deg selv en bedre italiensk vin til denne retten, f.eks. en Dolcetto, Barbera eller Chianti. Selv hadde vi en Dolcetto d’Alba 2000 fra Luciano Sandrone. Sandrone’s Dolcetto er ståltanklagret og har en struktur som gjør den velegnet til litt kraftigere retter. Deilig vin, masse kirsebær med et streif av anis, fyldig, stram med noe tanniner og lang smak. Anbefales.

	En del av markedet

Markedsdag
Søndag var markedsdag i Nizza Monferrato, og det hadde sluttet å regne. Vi måtte selvfølgelig inn for å shoppe og kikke på livet. Hele byen var fylt at de mest utrolige ting, masse spennende boder. Vi endte opp med en stor bit lagret Pecorino, en sauemelksost, litt oliven og en bit deilig Mocetta, speket kukjøtt. Markedsdager her er noe helt spesielt. Kan sammenlignes litt med våre martna’er bare med mye større vekt på mat og vin. Her nøyer de seg dog ikke med en gang i året. Hver by av litt størrelse har sitt lokale marked en gang i uken, i tillegg har de markeder i forbindelse med andre fest-/høytidsdager. Denne helgen var det Santo Cristo som ble feiret. Vi går nå inn i en periode med masse festligheter i nærområdet. Fjorårets viner slippes på markedet samtidig som alle skal feire våren, blomstrene, diverse helgener etc. Vi kommer tilbake med mer info om dette etter hvert.