Eli Anne i Orto'en

Starten på vårt nye liv.
Ja, så sitter vi her da. I solskinnet utenfor vårt nye hjem. Solen skinner fra skyfri himmel, noe den har gjort mer eller mindre sammenhengende fra vi kom til Bergamo forrige fredag. Det er lørdag ettermiddag, påskeaften, og dalen vår er uvanlig stille. Det eneste som bryter stillheten er alle de våryre fuglene og gneldrebikkjene til naboen på den andre siden av dalen. Ved min side et deilig glass med kjølig Barbera, en viktig del av husholdningen. Vår nye nabo, på den andre siden av den stripen som var den opprinnelige hovedveien opp til San Marzano, lager en utmerket utgave av denne leskende drikken. Vi kjøper den på 2-liters flasker til 2,5 Euro pr. stk.

Mandag er det en uke siden vi flyttet inn. Da vi først hadde kommet på italiensk jord, noe som tok sin tid med til sammen fire timers forsinkelse underveis, har alt gått merkelig smertefritt. Personnummer fikk vi på under et kvarter, italiensk byråkrati er overvurdert.

Fersken i blomst

Barberamannen
Møtet med banken på fredag var en positiv overraskelse. Vi ble fyrstelig mottatt; - Endelig er nordmennene her! Halve banken dukket opp for å ta oss i øyesyn og papirer ble ordnet i ekspressfart. Var det dette vi hadde bekymret oss sånn for? Pengene hadde kommet frem og alt så nå ut til å gå i orden. En drøy times tid senere vandret vi ut av banken med lånet klarert og minibankkort og sjekkhefte i lommen. Etter dette ville mandagens møte hos Il Notaio bare være en formalitet. Vi var overlykkelige og kjente plutselig hvor slitne vi egentlig var. Kom til hotellet kl. 0200 i natt og var opp igjen kl. 0600 for å rekke banken. Mavene våre våknet derimot til live og minte oss på at vi faktisk ikke hadde spist siden de to Frankfurterne på flyplassen i går ettermiddag.

På vei til hotellet kjørte vi derfor innom ”Barberamannen” vår fra sist høst. Han har verdens beste panini og et utrolig utvalg av Barbera. To glass Barbera var det som skulle til før vi var klare for køyen. Vel etablert i Barbaresco sluknet vi som små barn og sov til middag, dro til Alba for å spise pizza, kom tilbake og sov videre. Det var deilig å våkne til en helg uten planer og bekymringer, nå gledet vi oss bare til mandag og benyttet helgen til å gjenoppleve regionen. I det deilige været ble det mange glass med god vin i solen.

Mandagens kontraktsmøte tok tid, og vi var ikke ferdige hos Il Notaio før langt på dag. Endelig var vi i mål. Sitrende av forventning dro vi til Tenutaen vår. Der lå den, akkurat som vi husket. Frukttrærne var i full blomst og gården strålte mot oss i solskinnet. Vakkert. Helt utrolig at vi faktisk eier dette flotte stedet. Vi var klare for ”Una festa grande”. Spumante 1997 fra Bruno Giacosa (for øvrig Italias beste spumante) og Barolo 1995, Nei Cannubi fra Luigi Einaudi var innkjøpt for anledningen sammen med en deilig hel kylling.

Huset hadde stått tomt siden oktober, og da solen gikk ned kjente vi at det store steinhuset slett ikke hadde fått sommertemperatur ennå. Selv om vi fyrte på peisen ble det fort kaldt, og vi ga opp intensjonen om ikke å starte sentralfyren. Det burde vi ha tenkt på i dagslys. Etter flere bomturer ut til ”Il caldaio” ga vi opp hele prosjektet. Satt vi tett opp til peisen gikk det helt fint. Badet derimot var iskaldt, og soverommet slett ikke noe bedre. Vi hadde gitt mye for et par gode norske dyner. I stedet måtte vi ta til takke med de to lakenene og det ene ullteppet vi hadde greid å presse ned i den ene kofferten (Ryan Air har maks vekt på 15 kg pr. person, prøv, det er veldig lite). T-skjorte og ullsokker hjalp oss gjennom natten. Tidlig tirsdag morgen var sentralfyren i gang.

Frode med ryddesag

Byråkrati allikevel
Det viste seg fort at uten oppholdstillatelse får vi ikke gjort mye. Blant annet får du ikke kjøpt bil og ikke får du installere telefon. Reglene er skjerpet inn betraktelig de siste årene på grunn av ekstremt mye ulovlig innvandring blandet med den ikke helt ubegrunnede frykten for Brigade Rosso. Vi bega oss derfor til regionshovedstaden Asti for å ordne det vi trodde var en formalitet, gode EØS-borgere som vi tross alt er. Feil. For det første var vi der på feil dag. Vennligst kom igjen i morgen. Nytt forsøk. Bom igjen. Denne gangen var vi for sent ute, en brysk Polizia fortalte oss at for å få tak i et av dagens ”Nuomeri” måtte vi være der kl. 0700, neste mulighet var lørdag. Våre betenkeligheter i forhold til italiensk byråkrati våknet igjen til live. Hva var dette? Vi skulle tross alt ikke søke flyktningvisum. Vel, vel, kl. 0650 i dag var vi på plass igjen, sammen med en stor forsamling menn av varierende opprinnelse. Kl. 0700 åpnet dørene og kl. 0720 var dagens nummer fordelt uten at vi hadde nærmet oss døren engang. Småfrustrerte kapret vi en Polizia og lurte på om dette virkelig var riktig, det måtte da finnes en annen ”kø” for nordmenn som tross alt er EØS-borgere? ”Norvegesi? Da vero?” ”Beklager, beklager” og ”Kom med meg dere”. Dermed var vi plutselig først i køen. En drøy time senere gikk vi fornøyde ut med våre ”Permessi”.

I løpet av uken har vi hatt besøk av våre to Geometri som skal hjelpe oss med ombygningen av leilighetene. Første befaring var på mandag, og sent langfredag kveld kom de innom med papirene til byggesøknad til kommunen. Her går det unna. Byggesøknaden var prioritert, slik at vi kan komme i gang med arbeidene snarest mulig. Tross alt kommer de første gjestene i begynnelsen av juni. Er litt bekymret fordi vi ennå ikke har noe prisoverslag, men det kommer tidsnok.
Prioritert oppgave denne uken har vært opprydding utendørs. Den tidligere Orto, kjøkkenhage, har ikke vært stelt på flere år og en solid opprensking var påkrevet. Orto’en er nå behørig ryddet og spavendt og vi har, etter råd fra naboen, brent all gammel kvist og kvast på den nyvendte jorden. Dette vil gi god næring. Såing venter vi med til neste nymåne. Magnus vil være stolt av oss. Har i mellomtiden lurt meg til å lage en forkultur med tomater i vinduskarmen på kjøkkenet, de kan ikke uansett ikke plantes ut før i slutten av april, og til å så basilikum og salat i et urtebed på forsiden. Rosmarin, salvie, bladpersille og lavendel vokser vilt fra før.

Påsken står nå for døren og vi skal bruke helligdagene til å gjøre oss litt mer kjent i nærområdet. Hagearbeid er strengt forbudt de neste to dagene. Til i kveld har vi forresten planlagt et helt spesielt påskeegg til oss selv. Dette får du helt sikkert høre mer om neste gang vi gir livstegn fra oss.

Tanti aguri,

Eli Anne & Frode

Les mer om Tenuta il sogno her