Plukkegjengen i Bricco Soria

Både vin- og eplebønder trekker nå pusten og lener seg litt tilbake etter en lang og slitsom sommer som liksom aldri tok slutt siden innhøstingen trakk ut, trakk ut og trakk ut. Nå ligger det en eim av gjærende druer over alt og alle går rundt og bare smiler.



Over en kopp nytrukket presskannekaffe, med stearinlys på bordet og behagelig, om enn litt sær jazz, i bakgrunnen, er det tid for et lite tilbakeblikk. Hvor ble egentlig alle disse månedene av?

Våren kom tidlig, mars var varm og deilig og alt lå an til et nytt flott vinår, men så kom april, som april ofte gjør, med variert vær og litt av alt, men april er april, og mot slutten av måneden hadde vi riktig så deilig vær. Dette så fremdeles bra ut og vi gikk inn i vakre mai med godt mot. Det burde vi ikke ha gjort…….Fra midten av mai til midten av juni regnet det 24 av 27 dager.

Hva betydde så alt dette regnet? Burde vi ikke vært glade og fornøyde, etter to år med så lite nedbør at grunnvannsnivået hadde sunket faretruende. Blir det da aldri godt nok for disse bøndene? Nei, det blir vel aldri det, bønder er bønder og været er det vi tenker, snakker og bekymrer oss mest om. Ja visst har vi ønsket oss nedbør, men kunne den ikke ha kommet i vinter, til nød i vår, og ikke når vi trengte den minst og den kunne gjøre mest skade.

	Her blir druene sjekket for tredje gang!!

Det blomstrer i Piemonte i mai og juni, og en perfekt blomstring får man i fint vær med sol og insekter i skjønn forening.
Drueblomstene er bittebittesmå og uendelig skjøre, i kraftig regn og med storm i vindkastene blåser de rett og slett bort, og mange av de som ikke blåste bort ble forknytte og små og lot seg liksom ikke friste til å bli skikkelige druer i år, andre igjen tok til seg alt det vannet de kunne få og ble smålubne og runde, helt atypiske Barberadruer.

Det ble derfor en merkelig blanding i vinmarkene, du kunne ha en ranke med flotte klaser som nesten så ut som spisedruer, neste ranke kunne ha klaser med bitte små druer mens neste igjen kunne ha klaser med kun noen få enkle druer på, verst av alt var klasene med en blanding av alle variantene, og ujevn modning i en og samme klase.

På grunn av alt regnet ble det ekstremt frodig, og både bladveksten på druerankene og gresset under dem hadde en enorm vekstsesong. For de av oss som driver naturlig vil det si mye jobb. Gresset skulle holdes nede, og det ble ikke med en klipping, det ble mange, faktisk så mange av Frode slet ut ryddesaga og måtte investere i en ny. Druerankene kunne du se vokse fra dag til dag, og du hadde ikke før vært igjennom en gang før du begynte på nytt, det ble ingen pauser i år.

Det skulle bindes opp, det skulle rulles opp, det skulle rulles opp igjen, det skulle tynnes i bladveksten og fjernes blindskudd og tyver, og ikke bare en gang, de kom jammen meg igjen. Vi tynnet, rullet, tynnet og tynnet igjen, og etter hvert som ukene gikk ble det samtidig tynnet i drueklasene. Etter hvert som resultatene av blomstringen viste seg var det bare å gå løs på fjerningen av de klasene som du allerede nå kunne se ikke ville bli optimale, og det fortsatt vi vel egentlig med helt til slutten av august.

Fottråkking av Nebbiolo!!

Jeg har vel alltid vært kjent for å beskjære forholdsvis hardt, og i år fikk jeg i tillegg ”hjelp” fra naturen, det ble derfor igjen enda mindre enn før. Det var innimellom fristende å la det bli igjen litt ekstra, etter et par tynt ”befrukta” ranker gjør det ekstra vondt å redusere den som står der druetung og flott, men, skal det bli bra er det ingen vei utenom.

Når det først skulle bli magert er vi glade for at vi i år har ennå litt mer vinmark slik at totalen vil ligge mer eller mindre på en vanlig årsproduksjon.

Nebbioloene våre er i full produksjon nå, og var de første druene vi høstet, unge som de er modner de tidligere. 100 % fottråkka av lekre dameben, vil de etter et års tid på 500 liters fat, der de også vil foreta sin malolaktiske gjæring, og en hviletid på flaske, bli tilgjengelig i Norge høsten 2010.

Vi planla plukkingen av vår nye vinmark i Castelnuovo Calcea den dagen vi hadde mest hjelp, vinmarken er bratt, og veien hjem går øverst, dvs at samtlige druekasser skal bæres fra bunn og opp. Morgenen var kjølig og grå, bedre enn sol når vi først skulle ha en slik økt, men vi skulle ikke slippe unna med det. Vi hadde ikke plukket mer enn et par timer før himmelen bestemte seg for å kjøle oss ytterligere ned, først lett yr, så mer bestemt regn. Full stopp. Presenning over allerede ferdige kasser og det var bare å vente på opphold. Regn er det verste som kan skje under plukkingen, så nå var det bare å vente til det tørket opp igjen. Været insisterte, og vi endte opp med å forflytte oss hjem med det vi allerede hadde plukket. Heldigvis varte det ikke lenge, så utpå ettermiddagen hadde alt tørket godt opp og vi gjorde ferdig resten i solskinn.

	Nå er det høst i vinmarkene.

Resten av innhøstingen gikk smertefritt, selv om den tok tid i år.
Vi hadde foretatt en forhåndssortering i vinmarken før innhøstingen, men måtte allikevel selektere underveis i plukkingen, og bare for å være helt sikre foretok vi også en siste selektering av druene før de ble presset. Vi hadde meget kapable og dyktige plukkere, men det er jammen ikke enkelt når året er så vanskelig som i år, og på denne måten er vi derfor 100 % sikre på at det kun er topp kvalitet som har kommet med i tankene.

Gjæringen er godt i gang, farge og konsentrasjon ser meget bra ut, og det gjør også de første analysene som viser at vi nok skal få til en bra årgang i år også!!

Presskanna er tom, stearinlyset snart nedbrent og det er på tide å bytte CD, tror jeg går over til litt klassisk nå…….Frode har gått ut i cantina’n for å ta dagens overspylinger, og så er det vel snart tid for lunsj……

Ha en fortsatt flott høst alle sammen, og husk at det nå som kveldene blir lengre, er tid for å hygge seg litt ekstra. Lag en hyggelig stund med god mat og vin i godt selskap, og plei dere selv litt ekstra nå i disse tider, det har dere vel fortjent!!

Tanti e cari saluti,
Eli Anne & Frode
Tenuta il Sogno