Smakingen gjaldt kun standardviner og enkeltmarksviner, ikke riservaer, de kommer neste år. Smakingen ble avholdt i lokalene til Enoteca Regionale og alle produsentene var tilstede selv for å presentere sine viner og svare på spørsmål. 2004 er å regne som en av de aller beste årgangene i Piemonte de senere år. Rekkefølgen på smakingen ble vilkårlig da vi selv kunne velge hvor vi ville starte. Det gjorde at modernister og tradisjonister ble smakt om hverandre – uten at det gjorde stort.

	Eli Anne lukter og smaker på vin i La Morra.

Først ut var:
Ultramodernisten Roberto Voerzio.

Barolo Cerequio 2004: Dyp rødblå farge til nebbiolo å være, tett. Ekstremt høy plantetetthet med meget lav avkastning. Litt søtlig kirsebær på nesen, noe tjære, tobakk og fiol. En skikkelig ”slegge” i munnen med kraftige tanniner, snusleppe, kirsebærsteiner, drueskall og kirsebær. Enorm konsentrasjon og lengde. Faktisk ganske pent integrert eik også. En litt atypisk Barolo, men en super vin. 93p.

Barolo Rocche 2004: Enda dypere/mørkere farge(nesten som ultrakonsentrert barbera). Nesen er også ”mørkere” enn på Cerequio, mer rose, plomme og pipetobakk. Marginalt bløtere i munnen(den er absolutt ikke bløt!) med mer markant kirsebærpreg. Drueskall. Tjære er ikke så fremtredende i Rocche som i Cerequio. Stram og tøff tanninstruktur og litt mer elegant enn foregående vin. Også her pent integrert eik. 93p.

Gianni Voerzio:

Han har nok dessverre havnet litt i skyggen av sin vesentlig mer berømte bror – Roberto. Men det betyr ikke at han lager noe dårligere vin av den grunn.

Barolo La Serra 2004: Her var det også en påfallende mørk blårød mot blålilla farge. Mulig det er årgangen som er sånn? Spesielt for La Morra? I nesen er det massiv kirsebær – store og mørke, et snev av tobakk, anis og tørket rose. Supertøff vin med bastante tanniner og enorm lengde. Mye kirsebær og anis i smaken. Fremdeles litt tilknappet, men for en vin dette kommer til å bli om 10 år… 94p.

Renato Ratti:

Barolo Marcenasco 2004: Denne viste en mer tradisjonell blek rødblå farge. Bløt nese – nesten morell og mye fiol. I munnen viste den mer kirsebær og rose. Bra tannin men blir nesten litt ”snill” til Barolo å være. Lang og meget elegant ettersmak, nesten luftig. Av erfaring så synes jeg at Marcenasco drikker godt tidlig. 89-90p.

Barolo Conca 2004: Samme bleke rødblå fargen som på Marcenasco. I nesen finner vi mye røde roser og kirsebær, snev av tjære/kreosot og mørkere bær(bjørnebær?). Vesentlig strammere og med mer markant tanninstruktur enn forrige vin. Tøff vin med lang og forholdsvis elegant ettersmak. 91p.

Barolo Rocche 2004: Noe mørkere på fargen enn de to forrige vinene fra Ratti. Forholdsvis kraftig med solbær på nesen samt kirsebær stein og et svakt hint av eikefat. Meget konsentrert i munnen med kjølig frukt hele veien. Mer kirsebær enn solbær i smaken. Godt med syre og tannin og et lite hint av fat mot slutten av smakskurven. Suveren vin. 94p.

Cordero di Montezemolo:

En av Italias eldste vinprodusenter med røtter tilbake til første halvdel av 1300-tallet. Gammel adelsfamilie. Tradisjonell produsent.

Barolo Enrico VI 2004: Blek rødbrun farge. Lukket og tilknappet nese som gir lite nå. Vi finner et snev av fioler og mørk tjære/asfalt. Klassisk og massiv tanninstruktur som tørker ut munnhulen. Mer tjære, tobakk og drueskall i munnen. Vinen er helt lukket og vil gi lite de neste 10-15 årene. Men vi tror dette blir meget bra. 90-93p.

Barolo Bricco Gattera 2004: Også her tradisjonell barolofarge – blårød og blek. Denne hadde mye mer åpen nese enn Enrico VI, med anis, solbær(året for solbær i Barolo?) og rose. Ekstremt med tanniner – som det skal være i en tradisjonell Barolo – mye kirsebær, solbær og tjære i munnen. Meget lang men tøff avslutning. Kan minne litt om en ung Barolo fra Giacosa i årganger før 1996. Lovende og en utrolig flott vin. 92-95p.

Barolo Monfalletto 2004: Klassisk blek rødblå farge. Mer lukket enn Gattera. Her finner vi også mye solbær, rose og tjære(mer asfalt enn sviller). Som de to forrige vinene har denne også en massiv tanninstruktur som fjerner all plakk fra tennene dine. Meget lukket i munnen men vi aner en storhet her. Kirsebær og drueskall samt tobakk. Aristokratisk vin med kjølig distanse fra smakeren nå – men dette blir stort med tid og stunder. 93-95p.

	Her er det mange gode viner og smake!

Crissante Alessandria:
Barolo Capalot 2004: Kun 3500 flasker produsert. Tradisjonelt laget Barolo med lys rød farge. Litt pussig nese med overveldende duft av søtlig pipetobakk og nyutsprugne røde roser, floral. Kraftige tanniner med markant smak av tobakk. Litt kort og ufokusert avslutning. Mangler litt for å nå opp i dette selskapet. 85p.

Negretti:

Barolo 2004: Dette var en helt ny produsent for oss. Lys rødblå farge. Meget lukket på nesen men vi kan ane noe kirsebær og anis. Mye tobakk, tjære/kreosot og kirsebærstein i munnen. Kraftige tanniner med middels lengde. Mangler kanskje litt konsentrasjon og dybde, men dette er en meget ung vin som trenger tid. Mulig den gir mer om 10 år. 88p.

Roggeri:

Barolo 2004: Tappet på flaske to dager før smakingen så her forventet vi ikke akkurat en åpen vin. Blårød farge, forholdsvis dyp. Det lille den slapp ut var litt solbær, tjære og anis. Massive tanniner. Veldig vanskelig å bedømme denne vinen. 85-89p?


Poderi Marcarini:

Barolo Brunate 2004: Blek rødblå klassisk nebbe farge. Svakt hint av jern på nesen samt syrlige kirsebær. Meget lukket. Mer kirsebær og kirsebærstein på smak. Kraftig tanninstruktur men samtidig elegant. Klassisk Barolo som vil trenge litt tid i kjelleren. 90p.

Barolo La Serra 2004: Fargen på La Serra var lik den på Brunate. Nesen var på en måte litt ”varmere” med plomme, godt modne kirsebær og et hint av jern/rust. I munnen var den marginalt bløtere enn Brunate med smak av plomme og kirsebær. Lang, elegant og syrlig ettersmak. Flott vin. 91p.

Agostino Bosco:

Barolo 2004: 18 måneder i botte og 10 måneder i barrique (20 % ny). 5000 flasker produsert fra 50 gamle vinstokker. Moderne mørk nebbiolofarge – blålilla (er det virkelig så mye fargepigment i nebbiolo?). Kirsebær ekstremt på nesen, kjølig og syrlige bær. Elegant nese med pent integrert eik. I munnen er den konsentrert og kraftig uten å være plump. Bra syre og tanninstruktur. Mye kirsebær og tjære i munnen. En litt spesiell vin som var moderne på nesen men tradisjonell i munnen. Spennende! Må testes igjen. 90p.

Enzo Boglietti:

Modernist og en blek kopi av Roberto Voerzio.

Barolo Brunate 2004: Meget mørk og tett farge, nesten som ublandet solbærsaft (igjen, hvordan er dette mulig med nebbe?). Morellekstrakt, balsamico, tjære og nye barriques på nesen. I munnen er vinen en diger bombe med mye søtlig solbær og tørre fattanniner. Jo, den er lang men ikke akkurat elegant. Virker litt ubalansert. Litt for mye fokus på konsentrasjon enn harmoni. Ikke en vin for meg! 85p(for meg) 94(for andre – kanskje, hvis man liker denne stilen).

Barolo Casa Nere 2004: Skal visstnok være en mer tradisjonelt laget vin? Det merket ikke vi noe til! Smaksnotat som for Brunate. For mye av alt. 85p.

Elio Altare:

Dette er en produsent som aldri har imponert meg noe særlig. Men det er jo de som rangerer hans viner som noen av de beste som produseres i Piemonte.

Barolo 2004: Rødblå farge (litt mørkere/dypere enn blek). På nesen var det kirsebær(mørke), plomme og andre udefinerbare røde bær samt fat. Kirsebær og plomme gikk også igjen i smaken. Litt ”softe” tanniner med OK syre. Veldig elegant og med brukbar lengde men litt for snill for min smak. Bedre enn forventet. 89p.

Cascina Ballarin:

En entusiastisk produsent med glimt i øyet. 20-70 år gamle stokker. 50 % Botte, 50 % barrique.

Barolo Tre Ciabot 04: Tradisjonell blek rødblå farge. Syrlige kirsebær, rose og hint av jern/mineraler. Litt lukket. Medium tyngde i munnen, kjølig og elegant frukt, syrlige kirsebær – nesten litt aristokratisk. Kraftig tanninstruktur og meget lang ettersmak. Et spennende prosjekt for kjelleren. 90-94p.

Barolo Bricco Rocca 2004: Mørk rød farge(kun bottelagret). I nesen finner vi plommer, moreller og litt kreosot/sviller. Kirsebær mot morell og plomme i munnen. Svakt hint av tobakk. Igjen kjølig stil og meget elegant. Kraftige tanniner og syre. Meget lang. 90-94p.

Ballarin overrasker stort!

Aurelio Settimo:

Meget tradisjonell produsent. Bruker kun sementtanker og store, gamle eikefat (botte).

Barolo 2004: Dyp rødblå farge. Litt tilknappet men under overflaten kan vi ane syrlige kirsebær, roser, anis, tjære og røde plommer. Tanninstrukturen er ekstrem men allikevel forholdsvis elegant. Kirsebær, plomme og tjære i munnen. Konsentrert. Laaaang! Med tid og stunder blir dette stort. 94p.

Barolo Rocche 2004: Klassisk blek rødblå nebbefarge. Nesen er lukket men vi kan ane også her litt syrlige kirsebær, plomme, roser, anis, fiol, steinsopp og tjære. Ekstremt tøff i munnen, litt tyttebær og rips. Svak tjære og tobakk. Enorm lengde og svært kompleks. Kjølig og elegant. Gi den 15-20 år i en god kjeller og du har en stor vin. Dagens beste! 96p.

Det var flere produsenter tilstede men jeg har valgt ut et lite utvalg av det jeg mener er interessant.

Vinbonden.