Pensjonisten i vinmarka!

Til påske har vi vært her i 6 år, til tider føles det som vi alltid har vært her, andre ganger er det som vi kom hit i går.
Det har vært begivenhetsrike år, og utrolig mye har skjedd underveis, kanskje jeg burde skrive bok…….

2007 ble spesielt på mange måter, jeg ble endelig registrert eiendomsmegler og Frode ødela kneet og tilbrakte 3 måneder på sofaen, samtidig som vi skulle ta steget inn i biodynamikken på alvor. På toppen av alt vi fikk tid til flere Norgesbesøk.

Men, året begynte på Villa Tiboldi. Der gikk vi inn i 2007 med et godt måltid og dertil gode viner til, et fabelaktig sted som vi anbefaler alle å prøve.

Året gikk inn med ne’an måne så det var ingen tid å miste, på første månefase ble vi ferdige med Bricco Soria. Det var naturlig å begynne her. Etter å ha byttet ut stokker og ståltråd på gamlefeltet i 2006 sto nå resten av vinmarka for tur, så mens vi ventet på neste måne begynte vi å demontere denne. På neste ne’an ble vi ferdige med de andre to vinmarkene og var godt fornøyd med oss selv.

Våren kom tidlig, allerede i midten av februar blomstret mandeltreet, etter en vinter uten snø eller annen form for nedbør. Allerede i midten av april var vi ute med tørr-sulfursprøyta, skulle det fortsette slik ville det bli innhøsting i september. Dommedagsprofetene i baren hadde mye å snakke om, ingen vinter, ingen nedbør, og se nå, dette blir ett nytt 2003……eller enda verre, det minner om 1947……

	VInbonden i stram positur er klar for dagens dyst!

I mars dro jeg til København på vinmesse, et forsøk på å få et bein innafor det danske markedet. Les hele rapporten her. Messen var vellykket, mye besøk, mye lovord og gode anmeldelser i danske aviser, men klarte vi å hale i land en importør? Nei, så enkelt skulle det nok ikke være. Oppfølging av kontaktene utover året ga heller ikke noe, så for øyeblikket har vi lagt Danmark på is. Vi har i stedet bestemt oss for å sette flere ressurser inn på markedsføring i Norge, så regn med å se og høre mye til oss i år.

I april feiret Vinarius 10-årsjubileum og alle produsentene var invitert til å være med på feiringen, selvfølgelig tok vi turen opp. Tre hele dager til ende holdt vi hoff i storsalen på Continental og serverte smaksprøver til vinglade nordmenn. Et flott arrangement!

Vi benyttet sjansen til å besøke to vinklubber, først var vi en tur på Golia der vi hadde en presentasjon for vinklubben på Golia Samfunnshus med servering etterpå, så tok vi turen til Stokke der vi hadde en vinsmaking for våre gode venner fra Stokke Vinklubb. Kjempehyggelige og inspirerende besøk begge steder, dette har vi lyst til å gjøre mer av!

Vi syntes vi lå godt an i vinmarkene. Alle stokkene var kommet på plass i Bricco Soria, så selv om alt så ut til å ligge to til tre uker foran normalt, og kirsebærtreet blomstret tidlig i april, hadde vi en god følelse. Det var da det skjedde. Datoen 6.mai skulle jeg huske resten av året. Frode var uheldig i vinmarka og ødela kneet, og det på verst tenkelig tidspunkt. Mai, juni og juli er de mest arbeidsintensive månedene både i vinmarka og ellers på gården, og med halve arbeidsstokken på krykker lå det krisestemning i lufta. Selvfølgelig klarte ikke Frode å sitte stille, og det endte med at legen ble skikkelig sint og Frode inntok sofa’n med beskjed om ikke å stå på foten på minst 4 uker.

Vendemmia 2007. Frode på sin nye stolthet og glade drueplukkere bak!

Jeg trengte hjelp, men vinmarksarbeidere var ikke å oppdrive, på denne tiden av året var alle allerede hanket inn og hadde henda fulle. Klarte å få tre kjekke gutter til å hjelpe meg med å trekke resten av ståltråden over to søndager.


For øvrig gikk det døgnet rundt, oppe før sola og lange dager sju dager i uka. Jeg gråt mine modige tårer mang en gang, og til slutt ble jeg syk, to dager i senga og en tårevåt telefon til Norge der redningen kom fra en ny-pensjonist på Røros. Uten pappa vet jeg ikke hva vi hadde gjort. Tre turer ble det ned hit, han måtte hjem for å slappe av innimellom slaga, ikke så rart, det var ikke akkurat de lette arbeidsoppgavene jeg dumpet ned på hans brede skuldre.

Etter hvert som Frode ble litt mer beinfør lagde han lunsj, middag og sørget for at vi til en hver tid hadde nok kaldt drikke tilgjengelig. Skikkelig huslig har mannen min blitt i løpet av året, og han tok ansvaret for oppfølgingen av leilighetene og gjestene våre mens vi andre slikket sol i vinmarkene.

Flere pensjonister kom til i løpet av sommeren, Torunn og Jan Thor fra Voss var til uvurderlig hjelp og skal ha sin del av æren for årets fantastiske druer. Pappa slo, og slo, og slo, for til tross for lite nedbør var det ikke noe å si på veksten, det var nesten så kantklipperen grodde fast på ryggen hans.

Litt etter litt kom vi på tur igjen, og da august kom med sommerheten var vi à jour, så tusen, tusen takk til pappa, Torunn og Jan Thor for at dere hjalp oss gjennom en tøff sommer.

Jeg begynte så smått å tynne i druene, men sluttet like snart som jeg begynte. Vi hadde beskåret rankene hardt i år, og selv om det var bra med druer hadde mangelen på nedbør gjort klasene myke. I og med at jeg hadde vært i overkant streng i 2006 holdt jeg nå litt igjen. Været var upåklagelig, jo, det var mer enn varmt nok på dagtid, men nettene var kjølige slik at modningen var perfekt. Mangelen på nedbør var godt for noe, bortsett fra tilfellene av Flavascenza og Maldelesca var druene sykdomsfrie. Vi har også stor tro på at overgangen til biodynamiske sprøytemidler har gjort druene bedre i stand til å tåle ekstremårganger.

Noe tynning gjorde vi allikevel, men en god del senere enn normalt, og da i hovedsak av klaser som enten lå foran, etter, eller hadde solskader. Avlingen i de eldste vinmarkene trengte ikke annen regulering enn den forholdsvis harde beskjæringen.

Frode kastet omsider krykkene, og begynte å småhalte rundt med skinne rundt kneet. Målet var å være benfør til drueplukkingen. Etter 5 år hadde vi endelig nådd ett av våre andre mål, det var kommet traktor til gårds. Et gult lite vidunder som skulle gjøre livet lettere fremover, den skulle innvies i innhøstingen.

	Det ble fullt hus på Røroseventen. Her er mange intressserte vinfolk i gang med smakingen.

Som forventet kom høsten tidlig, allerede i slutten av august viste målingene at det nå ikke var lenge før, og den 5. september var vi i gang.
Fantastiske druer, ikke et snev av sykdom, og med mange gode hjelper ble innhøstingen et høydepunkt også år. Frode ”raste” rundt på det gule dyret og vi hadde noen fine dager i nydelig høstvær.

Gjæringen var problemfri, men den tok tid, nattetemperaturene holdt seg lave og gjorde at vi fikk en lang rolig gjæring med en skallmaserasjon på opptil 4 uker. Vi har selvfølgelig behørig prøvesmakt og lover dere noen fantastisk viner fra 2007-årgangen.

Etter at 2007 var lagt til hvile for en stund kunne vi konsentrere oss om allerede ferdige produkter. Vi hadde jo et nytt barn på gang. Barbera d’Asti Bricco Bianchi 2006, fra mikrovinmarken i Montegrosso. Barnet skulle presenteres i Norge i november og vi tok turen opp for å være med. Vi syntes selv vi hadde fått til et flott produkt. Etiketten ble også spesiell. Vi hadde kontaktet kunstneren Bjørn Stenmark, som tok oppdraget på stående fot, og som vi synes har laget en fantastisk flott etikett. Vi gledet oss derfor til å presentere den på det norske markedet.

Vinarius har også i år vært en solid og viktig støttespiller for oss, vi er kjempeglade for at vi er i deres kompetente hender. Xavier hjalp oss med å lage et opplegg som innbar besøk i Stavanger, Bryne, Haugesund, Stord og Bergen. Vi har mange gode støttespillere på Vestlandet og det var derfor naturlig å ta en tur dit i høst. Vi besøkte blant annet to vinklubber på Bryne, og igjen tenkte vi at dette har vi lyst til å gjøre mer av, så er du med i en vinklubb og har lyst på besøk, ta kontakt da vel!

I tillegg til smakinger og presentasjoner på flere restauranter på Vestlandet, gjentok vi Røroseventen fra i fjor, denne gangen i større format, noe som også ga mersmak. Det ble noen hektiske uker, men utrolig morsomt og givende, og når Bricco Bianchi fikk stående ovasjoner hvor enn vi kom var alt bare glede.

Vi avsluttet ”Norgesturneen” med noen avslappende dager på hytta før vi satte kursen hjemover igjen, kun en liten stopp i Rothenburg for å sikre godt øl til jul, og vi var tilbake hos pusene som hadde holdt fortet mens vi var borte.

Før vi tok juleferie rakk vi så smått å begynne på nedklippingen. Førsteprioritet hadde Bricco Bianchi siden den står for tur når det gjelder oppgradering, vi skifter stokker og ståltråd der nå før påske.

Julen ble tilbrakt her på Tenuta’n sammen med gode venner, og svigers kom ned til nyttår, slik at året ble behørig avsluttet med masse god mat, nydelige viner og godt selskap, slik det seg hør og bør.

Vi takker alle for støtte og oppbakking gjennom en meget spesiell sesong, og ønsker samtlige et fantastisk nytt og spennende 2008.

Buon Anno a Tutti,
Eli Anne & Frode

Tenuta il Sogno

Meld deg inn som medlem i vår Fanklubb på Facebook og følg med på hva som skjer