Har du lyst til å smake på mine viner? Eli Anne venter på sitt første besøk.

Fredag morgen unødvendig tidlig oppe, messen skulle begynne klokken 1300, men etter en ”lille latte” var vi allerede på vei utover klokken halv elleve. Vi er Hanne-Grethe og meg. Siden Frode ikke kunne være med, stilte Hanne-Grethe velvillig opp som standpartner sammen med meg. Her skulle Tenuta il Sogno promoteres skikkelig.

Drosjen lempet oss av utenfor Lantz, der messen skulle være, italienske flagg bekreftet at det var her det skulle skje. Litt rådville ble vi stående ubesluttsomme på innsiden av døren. Stand nummer 19, hvor var den? Ingen nummer å se, men der, der sto det noen vinkartonger vi kjente igjen. En pen liten stabel under et tre meter langt bord med hvit duk på . Vår stand.

Standen var nærmeste nabo til bakdøren som stort sett sto oppe siden alle bar inn vin og andre effekter, det var kaldt, men fordelen var at vinene holdt perfekt temperatur hele dagen, da fikk vi heller fryse litt, etterhvert skulle vi nok snakke oss varme.

	Hanne-Grethe og jeg er klar til dyst dag 2.

I ryggsekken hadde vi vellagret parmesan og ferdig oppskjært pølse fra slakterne våre, en flaske grappa, brosjyrer, visitttkort og vinopptrekker. Kartonger ble åpnet, vinflasker dandert og etter hvert så det da svært så delikat og profft ut. Ikke at vi ble mindre nervøse av den grunn. HG fikk en siste gjennomgang av produksjonsmetoder, vinmarker og diverse særegenheter. Vinflaskene ble åpnet og prøvesmakt, korksmak eller andre defekter måtte ikke få slippe igjennom. Hva mer? Bare å vente på innrykket.

Først var det lunsj for utstillerne, vi tok med oss hvert vårt glass med Terre degli Amici og fikk oss en deilig matbit før messen åpnet for publikum.

”Hei, er det dere som er nordmennene? Kan jeg få smake?”, ”Hva i all verden gjør nordmenn i Italia”, ”Men nordmenn kan da ikke noe om vin?”, ”Wow, denne var da god”, ”Jeg liker best litt sære viner, 2003 er vin for meg”, ”Denne var s’gu ige så tosset”, ”Hvor får jeg tak i denne?”, ”Kan man bo hos dere også?”, ”Hvilken drue er det?”, ”Å, er Barbera en drue”

Første sesjon varte fra 1300 – 1530, og det var en behagelig start, ikke det helt store trøkket og det passet oss bra. Vi snakket oss opp på vinene og ble varm i trøya. En halv times pause, så var det klart for neste runde. Ettermiddagssesjonen ble noe helt annet, 400 besøkende var innom messa, og vi hadde mange av dem innom standen. Vi skjenket, fortalte, smilte, lo og plutselig var det slutt. Klar beskjed fra Birger: ”Alle utstillere må nå stoppe utskjenkingen, messen er over for i dag, velkommen tilbake i morgen”. To og en halv time hadde bare forsvunnet og de verkende føttene våre sa tydelig i fra om at det hadde vært en lang dag. Jeg kjente plutselig at jeg hadde vondt i skuldrene, hmm, har nok vært litt mer anspent enn jeg trodde.

Eli Anne skjenker og forteller om sine viner til et lydhørt publikum.

Vi ryddet standen, tok en drosje hjem og la beina høyt resten av kvelden, svært så fornøyde med egen innsats.

Litt mer blaserte møtte vi opp igjen på lørdag morgen, vi hadde fått ny hvit duk, flott, den fra fredag var mer rødvinsfarget enn hvit da vi dro hjem kvelden før. Nye flasker ble åpnet og prøvesmakt, pølse og parmesan lagt opp, en deilig lunsj og vi var klare for en ny økt.

Første sesjon var også i dag noe mindre besøkt, men vesentlig mer enn dagen før. Det var et jevnt tempo, til og med noen nordmenn og flere svensker kom innom. Vi gikk tom for pølse, ja, ja, ettermiddagsøkta får klare seg med parmesan. Flere flasker ble åpnet underveis, men det var nok å ta av. En kjærkommen kopp kaffe, skobytte og vi var klare for siste økt.

HG var på toalettet; ”Det står lang kø ved inngangen, også utenfor, hjælp!” Hun hadde rett, nå ble det trøkk. Lokalet var stort og lyst, og absorberte mange mennesker. Vi hadde utrolig mye besøk, og lovordene var det mange av. Vi angret på at vi ikke hadde ført en statistikk over BS 2003 mot 2004, det var utrolig morsomt å høre hvordan meningene var delte om hvem som var best og hvorfor. Et par var så uenige at de kjøpte med seg en flaske av hver hjem for å prøve! Dette var artig. Amici fikk også lovord for sin tilgjengelighet og ”alle” syntes prisene var hyggelige. Dagens store suksess var lanseringen av Hanne-Grethes som syklende vinbud; ”Dere ringer bare dette nummeret, bestiller og så kommer hun på sykkel og leverer til dere”. Stor munterhet. Vi krysser nå fingrene for at sykkelbudet får masse mosjon fremover!

Ha en flott vår alle sammen!

Eli Anne
Tenuta il sogno