Epost
Jeg ønsker å motta epost i HTML format

Meld deg av nyhetsbrevet

Powered by
PHPlist2.10.9, © tincan ltd

 
Fem år på Tenuta il sogno
Av: Eli Anne L. og Frode Refstad  
Fem år, 60 måneder, 260 uker, 1890 dager og en hel haug med timer. Er ikke tid en merkelig ting?
 

Ferske vinbønder i 2002

 

Hva har vi så brukt alle disse timene til, og hvor mange av dem kan vi egentlig gjøre rede for? En anseelig del av dem har vi sovet bort, noen av dem har vi grått, men heldigvis ikke mange, slitne har vi vært ofte og svettet har vi gjort i minst like mange timer som vi har sovet, men angret? Ikke et eneste minutt!

Innimellom føles det som vi kom i går, andre ganger som vi har vært her bestandig. Ukene farer forbi og det har skjedd uendelig mye på disse årene. Hvert år har vært forskjellig, vi har lært mye og lærer fortsatt, det er hele tiden nye ting å sette seg inn i og vi vil stadig videre, bli bedre, kunne mer, forstå og videreutvikle oss selv og vinene våre. Vi har bare så vidt kommet i gang, og det er nå, etter de fem første årene at vi virkelig skal bevise hva vi er gode for. De første fem var etableringsfase, i de neste fem skal vi vinne verden!

 
 

Innhøstingsgjengen i 2003

2002 var et vanskelig år, på alle måter. Vi fikk en vesentlig tøffere start enn vi hadde regnet med, og vi slet tungt. Da vi reiste hjem til Norge i desember var vi i tvil om vi i det hele tatt kom til å klare oss et år til. Flere av timene med gråt kom i denne perioden. Med god hjelp og sammenbitte tenner beit vi oss fast.

2003 kom med sol, varme og løfte om bedre tider. Etter å ha brukt 2002 til å lære oss mest mulig om området, vinene, jordsmonnet og historien, skulle vi nå gjøre teori om til praksis. De gode kontaktene vi hadde knyttet året før var helt uvurderlige, og at ingen gikk lei av alle de merkelige spørsmålene våre er fremdeles uforståelig. Vår første innhøsting ble varm, en meget spesiell årgang så dagens lys. Druene våre både så ut og smakte som Barbera, ville vinen bli bra? Det måtte vi vente til 2004 for å finne ut.

 

Her er vi ferdig med innhøsting av Moscato i 2004

 

I 2004 begynte Eli Anne så smått med litt eiendomsmegling på si.

Vi leide samtidig 3 hektar med Moscatovinmark for å være sikre på at vi skulle ha nok å henge fingrene i. Mer enn nok, skulle det vise seg, men vi lærte enormt mye av dette året. Lærdom som har vært kjærkommen i etterkant, men som vi knapt nok registrerte da det sto på som verst. Spenningen var stor da vi på høsten slapp våre første flasker med Terre degli Amici på markedet, de alt for få flaskene ble revet bort på uker, og kritikkene var gode. Igjen noen tårer, denne gangen av lettelse og glede.


I 2005 byttet vi bort Moscato-markene mot en Barberavinmark av halve størrelsen, håpet var å få tid til å trekke pusten.

 
 

Her er vår cantina, flott ikke sant?

To års erfaring i vinmarkene begynte å føles og vi klarte å være på forkant i alle fall i perioder. I år skulle vi endelig flytte vinproduksjonen inn i eget hus, og gårdsplassen så i lange perioder ut som et anleggsområde. Først utpå høsten begynte produksjonsanlegget å ta form. Tanker, presser, slanger og merkelige produkter kom på plass. Det manglet bare strøm, men kvelden før innhøstingen var også den på plass. Det var klart for innvielse av vårt eget anlegg, følelsen av å ha alt på ”huset” var ubeskrivelig. Samme høst kom vår første årgang Bricco Soria på markedet, nok en milepæl var nådd.

2006 startet med OL i Torino, fulle leiligheter og en knallstart på året. Vinteren ble den kaldeste hittil, med 10 minus i begynnelsen av januar, skikkelig vinter-OL vær. I år var det vinmarken som skulle oppgraderes, gamle knekk-ferdige stokker og ståltråd måtte vike plass for nye trykkimpregnerte av furu fra Alsace.

 

Lunsj i vinmarka i 2006

 

Ståltråd av den lette varianten, rustfri og skinnende. Tungt arbeid, men flott ble det. Vi har hele tiden jobben økologisk i vinmarken, etter noen småjusteringer i 2005 implementerer vi nå flere biodynamiske prinsipper og arbeidsmetoder. Det er ingen tvil om at dette er veien å gå. Naturen vet selv best, vi må bare hjelpe den på vei. Årets innhøsting ble vår hittil beste, og vi føler oss nå trygge nok til også å eksprimentere litt. Hva som kommer ut av dette får dere kanskje, og kanskje ikke, smake etterhvert.

2007 – starten på en ny æra i Tenuta il Sogno’s liv. Følg med oss videre........

Ciao Eli Anne & Frode
Tenuta il sogno

Utskriftsvennlig versjon