Ser ikke dette godt ut da?

Og husk, gode vinopplevelser er ikke ensbetydende med dyre viner.
Barbaresco 1979, Giovanni Moresco

Denne vinen er fra den samme vinmarken som Angelo Gaja senere gjorde berømt under navnet Sito Moresco. I motsetning til Gaja’s viner er dette en tradisjonelt laget vin.

Vinen hadde en mørk rødbrun farge. Forholdsvis tett til nebbiolo å være. Klar. På nesen fant vi ekstremt med pipetobakk(kan ikke huske å ha kjent denne så intenst hos andre produsenter), jernbanesviller(kreosot), litt søtlig moden plomme, tørkede røde roser og et hint av hvit trøffel. Den har en distinkt syre og tanninstruktur. Overraskende fruktig i anslaget men tørrer kraftig mot slutten av smakskurven. Litt kort ettersmak, men bevares, den holder seg godt til å være en litt ”off” årgang. God vin til vilt.

	Gravner Rosso 1989, Josko Gravner

Barolo Riserva Collina Rionda 1989, Bruno Giacosa
Nærmere en perfekt Barolo kommer du ikke!! Dette er vin i ekstremklassen. Vi har vært så heldige å få smake denne vinen ved to anledninger. Det ble kun laget i overkant av 2000 flasker av denne, så sannsynligheten for en tredje er vel heller liten. Sukk!

Den har nebbiolodruens karakteristiske rødbrune farge, fremdeles med ungdommens klare friskhet. Nesen er nesten ubeskrivelig elegant. Tjære, tobakk, fioler, lær og en aning hvit trøffel. Forførende. Smaken er som en eksplosjon i munnen. Mye kirsebærkjerner, ekstremt lang og elegant som bare Giacosa kan. Flott syre og modne tanniner. Dette er en vin med perfekt balanse og harmoni. Uendelig lang ettersmak. Stort!!

Dette er den beste Barolo noensinne for Vinbonden og den er blant de fem beste viner jeg har drukket. Et hellig øyeblikk!

Chateau de Chantegrive Blanc 1989, Graves

Vinen er laget kun av førstepressing og består av 60 % semillion, 30 % sauvignon blanc og 10 % muscadelle. Kaldgjæret.

Meget klar og ungdommelig på farge, nesten fersk. På nesen er den elegant og aromatisk med klare toner av grapefrukt og kokosmelk. Vinen er bløt i anslaget, men syra kommer raskt etter. Mye sitrus på smak. Velintegrert eik(meget bra og fornuftig bruk av fat). Meget elegant og lang ettersmak. Dette var en liten overraskelse. Vinen er 17 år gammel og fremstår nå som helt på topp. Dette er et pålitelig og rimelig priset slott. Hvit bordeaux er sørgelig undervurdert.

Gravner Rosso 1988, Josko Gravner

Denne er fra kult-produsenten Josko Gravner i Friuli, nordøst i Italia og mot grensen til Slovenia. Han er mest kjent for sine noe spesielle og amforalagrede hvite viner som Breg.

Forholdsvis mørk og tett på farge med noen bruntoner i kanten. På nesen finner vi cabernet sauvignon-druens karakteristiske lær-og cedertrepreg samt litt dyrepels og grønn paprika. Litt merkelig duft, men på ingen måte dårlig, bare annerledes. På smaken finner vi igjen den søte og bitre grønne paprikaen og røde bær. Vinen hadde ikke spesielt mye syre eller tannin og en moderat lengde. Vinen bedret seg litt etter et døgn i karaffel. Den fikk da litt mer frukt og noe mer struktur i form av tanniner og syre, men noen stor vin var det ikke. Nyere årganger av Gravner Rosso(særlig 1995 og 1999) er superbe. Jeg kommer tilbake med en egen artikkel om denne produsenten i løpet av 2007. Stay tuned!

Champagne Salon le Mesnil 1964.

Champagne Salon le Mesnil 1964
Tja, hva kan man si om slik ekstravagant luksus? Dette er ikke akkurat en sjampis du spretter klokken 2400 på Nyttårsaften( hvis du da ikke er mangemillionær og mangler respekt for legendariske viner). Nei, dette er champagnen for entusiasten med nekrofile tendenser.

Vi derimot, var så heldige å bli invitert hjem på middag til en vinhandler i Torino som også er en god venn av oss. Jeg må jo si at det var utrolig at han i hele tatt åpnet denne vinen. Den vokser absolutt ikke på trær. Men nok om det. Hvordan var en 42 år gammel champagne:

Flasken var perfekt lagret, ren og pen etikett og korken var forbausende bra. Det var lite futt i flaska da vi åpnet champagnen. Fargen var lys nøttebrun(lys konjakk) men helt klar og uten grums av noe slag. Nøtter samt røde epler gikk også igjen på nesen, men den var frisk og mineralsk med svake sherryaromaer. Lite eller ingen mousse. Vinen minnet mer om en gammel chablis enn en champagne med sin flotte syrestruktur og smak av eple og hasselnøtter. Ettersmaken var lang og overraskende frisk. En meget spesiell vin som vi mest sannsynlig aldri får smake igjen.


Ha et godt vinopplevelsesår.

Vinbonden